På fredag hadde jeg time hos manuellterapeuten. Jeg kan ikke si jeg ble stort klokere av det.

Jeg var der en time. Han bøyde, tøyde, testet og vurderte, mens han snakket og snakket og snakket litt til. Det ble mye informasjon og mange ord, men jeg tror jeg fikk med meg det viktigste.

Det er en stund siden jeg har oppdatert helsebloggingen nå, rett og slett fordi jeg har vært for opptatt med å faktisk leve det jeg skulle komme til å blogge om. For formen er stigende. Veldig stigende. Jeg kan med glede meddele at jeg nå har like mye energi som jeg hadde i meg da jeg var 20. Før sykemeldingene og alt dette andre tullet begynte. Jeg begynner å bli meg selv igjen, og dette gir seg utslag i blant annet mindre tid i sofaen foran skjermene.

Jeg tror jeg har bommet grovt på hvordan jeg tidligere har tolket smertene i kroppen. Smerte er alltid et signal om at noe er galt, men jeg mistenker at jeg kanskje kan ha blåst det litt ut av proposjon. Det blir gjerne sånn når legen ikke kan fortelle deg hva det er som skjer, og setter en ullen diagnose på deg uten å gjøre så fryktelig mye mer enn det.

Jeg har trodd at smertene kom av overanstrengelse og stress, og at den eneste kuren mot dem er hvile. At fysisk aktivitet bare vil gjøre det verre. Det er jo det de sier, at fibromyalgi blir verre av for mye trening.

Dette er absolutt forbløffende.

Jeg sitter her, klokka er 8:43 på søndags morgen. Vilde sover hos besteforeldrene sine, så jeg ble ikke engang vekt – jeg våknet tidlig av meg selv. I går kveld dro vi på kino, og vi drakk et glass vin når vi kom hjem. Det ble ganske seint før vi la oss.

Før ville dette nesten tatt livet av meg. Jeg ville ligget i senga nå, totalt utslitt, med en kropp som verket infernalsk etter selv bare et eneste, lite glass vin. Jeg ville bøttet nedpå med cola når jeg våknet i tolvtida og lengtet etter en stor, feit hamburger med masse dressing og MSG-krydder.

Men her sitter jeg, riktignok bittelitt mer trøtt i trynet enn jeg pleier, men like fullt fullstendig uthvilt i kroppen. Den verker ikke det minste.

Eller nei, det er ikke helt sant. Den verker litt, men på en god måte. Dette er nemlig den beryktede dag 2 etter å ha trent muskler som ikke har vært i bruk på en stund, så armer og skuldre er merkbart tilstede i dag.

Den treningsøkten var også helt vanvittig til å være meg, forresten. Jeg har hatt mine perioder på helsestudio tidligere; jeg har begynt på splittprogrammer og godt planlagte opplegg kanskje 5-6 ganger i løpet av mitt liv, men det har aldri blitt noe mer ut av det på grunn av manglende energi. Det har dog gitt meg sammenligningsgrunnlag med tanke på hvordan kroppen fungerer i de forskjellige øvelsene da og nå – og det er vanvittig stor forskjell. Jeg har mye mer energi i kroppen nå. På fredag danset jeg nesten ut av helsestudioet, etter først en gåtur i skogen og så en økt med armer og skuldre.

Jeg er riktignok ikke fysisk sterk i noen definisjon av ordet, det blir man jo ikke av å ha liggi på sofaen eller sitti i en kontorstol i årevis uten å løfte stort  annet enn tastaturfingrene. Men jeg ser nå at jeg faktisk har mulighet til å BLI det, siden kroppens restitusjonsevne plutselig ser ut til å ha kommet tilbake etter å ha vært fraværende i flere år.

Jeg føler meg mer og mer som en 18-åring i kroppen. Det er lettere når jeg går, og det er mer sprett i skrittene mine. Her om dagen jogget jeg faktisk litt, noe jeg ikke har kunnet gjøre på mange år.

Dette er resultat av gode valg jeg har gjort for meg selv. Jeg har eliminert stress, både fysisk, emosjonelt og mentalt. Jeg er ute av jobben som tappet meg for energi, jeg har et mye mer stabilt forhold enn jeg har hatt med tidligere kjærester, og på en eller annen bakvendt måte er jeg mindre mentalt stresset også – for noe det verste har allerede skjedd, og jeg vet jeg taklet det.

Jeg har kvittet meg med kattene jeg var ekstremt allergisk mot (jeg var bare litt allergisk type klø i øynene når jeg fikk min første, og det utviklet seg til å bli astmaallergi som til tider sendte meg på sykehuset). Jeg slutta å røyke, og flytta ut fra kjellerleiligheten. Det var steg 1.

Steg 2 var kosthold. Faktisk viser det seg at jeg er oversensitiv for en del ting jeg ikke trodde var mulig å reagere på. Hvitt mel, for eksempel, er sjelden noen god idé. Og det spiste jeg jo hver dag, flere ganger om dagen. Jeg forgiftet rett og slett meg selv systematisk!

Grovt mel går heller ikke, det gir ingen verking i kroppen – men det gir oppblåst mage og forstyrra fordøyelse, som igjen påvirker energiopptaket.

I posemat er det delvis herdet fett – også kjent som transfett – og det er bevist å gi betennelsestilstander i kroppen. Aldri mer.

Ren mat er et clue, i størst mulig grad direkte fra naturen til tallerkenen, minst mulig tuklet med. Mye frukt og grønnsaker, og rene kjøttstykker fremfor farsemat. Viltkjøtt og viltfanget fisk over kjøtt som har blitt fôret med noe annet enn det dyret eller fisken ville spist naturlig.

Steg 3 nå blir trening. Nå som kroppen faktisk både får næring og klarer å ta den opp, kan man begynne å tenke på å bygge den opp igjen. Jeg begynte ut med en halvtimes tur rundt et vann vi har her oppe. Så ble det to turer rundt, og deretter ble det en større runde på tilsammen en time, med mer bakker og smalere skogsstier.

Nå utover blir det mer jogging og intervalltrening der, og jeg skal kjøpe meg barbeintsko.

Vibram FiveFingers - bilde fra Brandos.no

Mye kan sies om dem, og jeg gleder meg til å teste dem for å gi en skikkelig omtale, men i all hovedsak er det sånn at jogging med joggesko ofte gir slitasjeskader og feilbelastninger. Man lander nemlig på en polstret hæl, mens foten fra naturens side egentlig er designet for å lande på tåballene når man løper. Sko blir et forstyrrende element, og barbeint er derfor best. Med barbeintsko som dette, slipper man dessuten å tenke på glasskår, skarpe steiner og andre ting man kan tråkke på i skog og mark.

Og så har man helsestudiotrening, hvor jeg nå har begynt på en tre-splitt. Skuldre og armer en dag, mage og bein den andre, og rygg og bryst den tredje.

Yoga er selvsagt også med i planen. Jeg er hypermobil, det vil si at leddene mine gjerne går feil vei og jeg har potensiale til å bli slangemenneske i alle fall i noen deler av kroppen. Så når du ser meg og sier at “jammen, du er jo ikke stiv i det hele tatt”, så kan det være at jeg er stiv som en stokk likevel. Kroppen min vil være veldig, veldig myk, og om jeg er “normal” betyr det at jeg har en del spenninger i muskulatur og sener. Så yoga blir også et nøkkelelement fremover.

Dette ligger an til å bli en veldig fin vår for meg. Har du noen store planer?

Endelig har leieboeren levert nøkkelen sin, vasket ut og flyttet. Det betyr at en hel leilighet står til disposisjon for oss som eier huset, og jeg bestemte for lenge siden at soverommet der nede skulle bli yoga- og treningsrom så snart det ble ledig. I dag har jeg flyttet alt av treningsutstyr ned, tent lys og kost meg.

Deilig!

Det er ikke stort, men akkurat passe. Det eneste som er litt dumt, er at det er for lavt under taket der nede til å strekke fingrene heeeelt ut, for taket er i veien, men det får gå.

Her tenker jeg å tilbringe tid hver eneste dag i tiden fremover, for å styrke kjernemuskulatur og for å myke opp og stresse ned med yoga som fast innslag i hverdagen.