Twitter er en fantastisk innretning! Her åpner jeg Tweetdecken og aner fred og ingen fare, da jeg plutselig ser 0Vendis0 dukke opp med en tweet om en giveaway.

Nysgjerrig som jeg var, klikket jeg på linken – og havnet til slutt her.

I går kveld fikk Anita overtalt meg til å drikke koffeinfri te istedenfor den vanlige grønne teen med sitron som har vært min gode venn i langsommelig tid. Jeg hadde nemlig lyst på noe varmt å drikke, men turte ikke fordi det var så sent. Så minnet hun meg på at det faktisk ikke behøver å være koffein i te, og sendte meg ut på kjøkkenet for å se etter hva jeg egentlig hadde. Og ganske riktig – jeg hadde en bortglemt hylle full av te-prøver jeg fikk med en vareleveranse til nettbutikken en gang, med nettopp koffeinfri te av ymse slag.

Det ble intet mindre enn to kopper i går kveld, og jeg bestemte meg også for å prøve en av dem i dag tidlig, istedenfor den vanlige grønne jeg alltid starter dagen med.

Dagen i dag har vært… jeg overdriver ikke når jeg sier bedriten. Hodet verker. Konsentrasjonen finnes ikke. Kroppen er tung, tung, tung, og musklene verker som om de gikk gjennom en seriøs runde med influensa. Jeg er trist, sliten, deprimert, og har brukt store deler av denne dagen på å ligge i senga og frykte det verste: at dette er et kjempestort fibro-attack, og at jeg kanskje bare har lurt meg selv det siste halve året når jeg har ment, håpet og trodd at alt har blitt  bedre den siste tida.

photo credit: baileyraeweaver

Hodet mitt fungerer faktisk så dårlig i dag at jeg ikke skjønte opplegget før for en halvtime siden. Nå er klokka kvart over åtte om kvelden.

For dette er virkelig ikke annet enn koffeinabstinenser. Så fort det demret for meg, så husker jeg at det var akkurat sånn det var å slutte med Cola også, i sin tid. Samme hodepinen, samme verkingen i kroppen, samme dårlige humøret og samme generelle sykdomsfølelse.

Måtte google det for å få den siste, lille bekreftelsen jeg trengte:

De siste forskningsresultatene viser at mennesker som ikke får sin daglige dose kan oppleve abstinens-symptomer som hodepine, tretthet og konsentrasjonsvansker. Det kan til og med føles som influensa med kvalme og muskelsmerter. KILDE

De kødder ikke…

Tidligere i dag hørte jeg også på en mp3 av en dame som heter Rose Cole. Der nevnte hun blant annet at det er viktig å slutte med koffein når man skal balansere kroppen og dermed helbrede sykdom som har oppstått av denne ubalansen. Ikke fordi koffein er så farlig i seg selv, kanskje, men fordi det er umulig å vite hvordan det står til med energien i kroppen om man er “høy” på koffein hele dagen. Det blir litt som å være så dopet på smertestillende at man ikke kjenner at man har brukket beinet, egentlig, og så ender man opp med å feilbelaste kroppen fordi man ikke var i stand til å lytte til signalene.

Og det er jo virkelig ikke som om kroppen trenger koffein, sånn bortsett fra når den allerede har fått det og mistet det igjen. Det er ingen medisinsk diagnose som heter “koffeinmangel”. Kroppen klarer seg helt fint uten det.

Så derfor, altså.

Ikke noe mer koffein på denne jenta.

Denne kroppen har nemlig mer enn nok med seg selv, om den ikke skal proppes full av forstyrrende koffein også.

Eller ikke helt da, for Espen har hatt nattvakt og sover søtt oppe på soverommet.

Men her nede er jeg helt alene.

Jeg hadde tenkt jeg skulle rydde og vaske litt, men først måtte jeg ta meg litt av en nettbutikk som har vært litt neglisjert den siste uken. Sliter enda litt med å få alt på plass i hverdagen, for alt ble jo helt annerledes når jeg begynte på skolen og jeg rekker ikke halvparten av alt jeg egentlig hadde tenkt jeg skulle rekke, for å si det sånn.

Men i dag, altså, er det en liten pause fra alt. Så fort Espen våkner og vi henter Vilde i barnehagen, så er det pr definisjon helg i heimen.

En kopp te er satt til trekking, og jeg skal nyte den før jeg steller meg, finner ut hva jeg skal ha til lunsj, og begynner på resten av dagen.

Det som står igjen nå, bortsett fra husarbeid, er å levere dagens pakker på posten. Og så sitter jeg og tripper og venter på å lansere noen nye produkter i nettbutikken. Her ligger nemlig både vognposer og meitaier og venter nå, og jeg mangler bare bildene så er alt klart!

I helgen skal jeg lese ferdig The Importance of Being Earnest til faget “Fiction and Film”, og se den første filmen (skal se to utgaver av den), pluss at jeg mååååå lese meg ajour på “Social and Regional Accents of English” også. Kom så sent i gang med lesingen på grunn av akutt pengemangel, men vi har jo heldigvis noe som heter bibliotek.

Ja, og så må jeg lese en rekke med folkeeventyr i helga også, kom jeg på, til faget “Fantastisk litteratur”. Faget “Ungdomsspråk” er jeg heldigvis ajour på.

Det begynner å bli deilig høst ute nå. Jeg har så lyst til å bare ta bilen og kjøre langt, langt og handle mye, mye. Men det lar seg ikke gjøre, og det frusterer meg litt. Har kjempelyst på en tur til IKEA, for eksempel, og gjøre huset nytt og klart til høsten og vinteren. Men så er det bare det at legen fortsatt ikke har skrevet legeerklæring til NAV, så NAV får ikke behandlet søknaden om å ta opp igjen attføringspengene – og jeg er blakk. Veldig, veldig blakk. Jeg fikk jo ikke studielån heller, på grunn av forsinkelser i studiene, og kontantstøtten ble borte nå som Vilde snart er tre uansett og dessuten har begynt i barnehage – som også koster penger.

Økonomien er nødt til å snu snart, det må den bare.

Når NAV kommer på banen, så skal jeg vel egentlig ha etterbetalt også, fra den dagen jeg egentlig søkte. Jeg regner i grunnen med at de klarer å sno seg unna det, på en eller annen måte, men uansett hjelper det jo umåtelig å bare vanlige utbetalinger igjen også. Og så kommer lånekassen tilbake igjen i livet mitt i januar. Det er bare fire måneder til…

I mellomtiden jobber jeg s0m sagt med nettbutikken, i håp om at den skal erstatte både NAV og lånekasse etterhvert. Det hadde vært så vanvittig deilig å være selvforsørget, samtidig som jeg har muligheten til å fortsette studiene og komme i mål med utdannelsen min samtidig. En skikkelig vinn-vinn-situasjon!

Så derfor…. Den første delen av denne dagen har vært dedikert til Mammabutikken.no. Jeg har bestilt mer ammete (den ble fort utsolgt!), jeg har gjort klar for lansering av både vognposer og meitaier så langt det lar seg gjøre før bildene er helt klare, og jeg har promotert affiliateprogrammet litt også. Dette er et program som gjør at du får din egen link til butikken, som gir deg provisjon om noen av dine blogglesere handler hos meg. Enda en vinn-vinn-situasjon.

Vel… Nå er teen drukket opp, og jeg har virkelig ingen unnskyldning for å sitte her og blogge lenger.

Ha en fin dag!