I dag skal tantebarnet mitt sin toårsdag feires, og i gave får hun en deilig pixielue med hals, strikket i dobbelt alpakkagarn. Den tok meg omtrent en dag å strikke, og oppskriften var veldig, veldig enkel. Den finner du her – også med engelsk oversettelse, om du skulle trenge det.

Av mangel på en toåring å ta bilde av, fikk jeg låne min egen fireåring som stilte villig opp på fotoshoot. Lua er ribbestrikka og veldig tøyelig, så selv om den passer godt til henne, håper jeg veldig den passer til toåringen den er tiltenkt også. Uansett så vil hun jo vokse inn i den etterhvert.

Vi skriver oktober, og det betyr bare én ting i min familie. Bursdagssesongen er her for fullt, kort etterfulgt av juletida. Forspillet til sesongen begynner i september, med min svigermor og far. Deres bursdager er allerede overstått, men nå i oktober venter mamma, mine to søstre, to av mine to søstres barn, min svigerinnes datter og så min egen datter til slutt. Det er nesten en vits hos oss, om noen blir gravid, så er det nesten ikke noen vits i å spørre når terminen er. Selvsagt kommer barnet i oktober.

Dette betyr at de neste tre månedene blir travle for mitt vedkommende.

Julens håndarbeidprosjekt har vært å strikke pulsvanter, sånn at jeg ikke skal fryse hendene av meg når jeg skal kjøre til skolen i sprengkulda som antageligvis venter. Og man trenger jo visserligen å ha noe håndarbeid i hendene gjennom alle julens selskapeligheter også, så da falt valget på noen pulsvanter i ren ull jeg hadde liggende fra jeg heklet meg et sjal i vår.