Helvetesukene mine har begynt. Om to uker har jeg to eksamener dagen etter hverandre, og så er det ti dager før den siste. 20. desember har jeg juleferie… og jeg er ør i hodet allerede, det lover ikke godt…

Men uansett. Denne uken har jeg gått ned 900 gram til, så halvannen kg på to uker. Fettprosenten har også gått ned 2,6% eller noe slikt. Dette funker, dette, nå må jeg bare prøve å få det til å gli sømløst inn i eksamens- og julestresset. I dag gikk jeg på tredemølla en times tid mens jeg leste, så det skal gå. Det SKAL gå, jeg kan ikke sitte her i sofaen og spise marsipan og lese det uendelige, vanvittige pensumet nå.

Første uke på tasegsammen-regimet høsten 2011 er i havn, og jeg kan med glede meddele at jeg har gått ned 600 gram (hvilket er særdeles bra, med tanke på at dette sammenfalt med det desidert tyngste punktet i syklusen). Jeg klarte målet med 4 timers aktivitet, og jeg har loggført hva jeg har spist for å sjekke at karbonivået er der det skal (mellom 50 og 100).Der er det stort sett, et par dager måtte jeg faktisk spise litt ekstra for å få det opp over 50.

Nå som livet mitt begynner å lande littebitt (sånn mens vi venter på de neste tre eksamenene og juleforberedelser, mener jeg), er det på tide å ta tak i helse og kosthold igjen. Det har nemlig sklidd litt ut nå under det verste stresset, beklageligvis, og jeg trenger virkelig å få orden på det og å få det til å funke i den hverdagen jeg faktisk har.

I beste multitaske-ånd har jeg til og med bestemt meg for å videoblogge mye mer, og her er dagens tale fra bilen, på vei til helsestudioet.

Etter en sommer hvor ting har gått litt ut av sporet, og etter en høst hvor søtsuget dessverre har dominert mer enn det som godt er, har jeg innsett to ting.

1. Jeg blir dritdårlig av det mange ville ønske å kalle “normalkost”

og 2. Jeg bør komme meg tilbake igjen på steinalderkost.

Steinalderkost kan sies å være en variant av lavkarbo, i og med at man kutter ut korn, mais, poteter og ris, men man kutter også ut erter, bønner og linser, samt all prosessert mat. Til gjengjeld spiser man kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, frukt, bær, nøtter… og jeg spiser også meieriprodukter, fordi jeg vet jeg tåler det veldig godt. Jeg teller ingen kalorier, og jeg teller ingen karbohydrater. Men jeg er veldig nøye på kjemikalier, e-stoffer og ting jeg ikke vet hva er.

Faktisk.

Eller litt, i alle fall.

Etter over 8 måneder på lavkarbo, med en vektnedgang på 7 kg hvorav halvparten av det var vann som forsvant de første par ukene, er det bare å innse det: for meg må det hardere krutt til. Det holder ikke å kutte karbene og pøse på med fett. Ikke for meg.