Jeg har gitt meg selv et løfte.

Jeg skal ta kropp og sjel ut av hele vårt samfunns maskuline go-go-go-mentalitet, og tillate meg selv å være feminin. Myk. Mottagelig. Sanselig, sensuell. Tilstedeværende.

Lykkelig.

Mammadamen har i dag skrevet et godt og reflektert innlegg rundt skjønnhetsidealer og kroppsfiksering, hvor hun stiller spørsmålet:

Er den naturlige kvinnen utrydningstruet? Lever vi i et samfunn som lærer jenter og kvinner å hate egen kropp?

Min verden er veldig todelt for tiden. Det er den delen jeg ser rundt meg hver dag i form av media og filmer og what have you, og så er det den egentlige delen som består av mennesker, nettsteder, magasiner og så videre som jeg faktisk har valgt selv. De er veldig forskjellige.

I den overfladiske versjonen av virkeligheten skal jeg være helt, dødsens enig i at ja – den naturlige kvinnen er særdeles utrydningstruet. Hun får aldri mediadekning. Hun smiler ikke fra store billboardplakater, og hun blir ikke tatt bilde av av paparazier. Hun glimrer med sitt fravær, helt enkelt.

Men så… om du trer inn i min verden for fullt, så ser du at nei, hun er egentlig ikke så utrydningstruet – hun er bare opptatt av helt andre ting, mens hun faktisk lever i beste velgående. Og hun foretrekker å holde hodet lavt, fordi hun vet at verden ikke er klar for hennes syn på seg selv. Det vil virke for truende på en del av de jentene som fortsatt befinner seg på overflaten. Enda.

Mange av de såkalte naturlige kvinnene har kommet til seg selv gjennom morsrollen. Det kan virke som om dette er unntakstilstanden og alibiet mange kanskje trenger for å tenke nytt om seg selv og sin kropp.

Det er litt mindre tragisk å ha stor mage etter at du har fått et nydelig barn. Det er litt mer ok å ønske å leve rent dersom du har baby i magen eller ammer en liten en – fordi det du gjør med kroppen din faktisk påvirker babyen direkte. Man har plutselig et alibi. Og så utvikler det seg for mange derfra, til å bli et mer naturlig liv med et mer naturlig forhold til sin egen kropp.

Om du for eksempel går inn på et forum som Mothering.com, vil du se at både naturlige kvinner og aspirerende naturlige kvinner stimler seg sammen og lager sin helt egen greie, forbi og bortenfor medias etterhvert utdaterte markedsføringsmetoder. Her for litt siden var det for eksempel en kvinne som spurte de andre om hvordan de passer inn i kulturens skjønnhetsstandard, og 62% svarte at de klarer seg uten de fleste skjønnhetsproduktene, og går for naturlig skjønnhet isteden.

Det er nemlig i ferd med å skje ting der ute. For det første har vi miljøtrusselen, dyretestingen og alle de andre tingene ethvert oppegående kvinnemenneske er bekymret for og motstander av. For det andre fikk vi en kraftig økonomisk smell under finanskrisen, og mange ble tvunget til å skaffe seg en ny livsstil på grunn av den. Lite penger er dog veldig godt forenelig med både miljøperspektiv og naturprodukter.

photo credit: mStreetPhoto

Vi ser også en parallell omlegging av kostholdspreferanser, hvor raw food og paleo/steinalderkost kommer mer og mer inn i bildet. Med på dette lasset kommer også et sunnere skjønnhetsideal for kvinner som ønsker en naturlig livsstil. Der man før ville være tynn, vil man nå være sterk, sunn og vibrere av helse og energi. Det er en hel verden av forskjell, og det brer om seg.

Jeg tror vi vil se litt av begge deler i tidene som kommer. Barbiedukkeidealet er nok ikke helt utrydningstruet enda, det heller, men det vil få en motpol i en langt sterkere og friskere steinalderkvinne som foretrekker naturlig skjønnhet.

Når alt kommer til alt, har vi alltid hatt skjønnhetsidealer. Dette ligger dypt i oss, og handler bare egentlig om å være attraktiv for det motsatte kjønn slik at menneskeheten skal bestå. Det i seg selv er ikke noe å frykte, før man kommer til det punkt at man må bedrive seriøs selvskading for å oppnå noe som er i nærheten. Dit har vi kommet nå, med Barbie.

Men dypt der nede i kvinnesjelen er heldigvis steinalderkvinnen i ferd med å reise seg, og om du ser godt nok etter, vil du kanskje etterhvert også se spor av henne i media også. For media får nok snart ferten av henne, selv om hun antagelig ikke higer så mye etter det selv.

Og for de av oss som har lagt om kostholdet (jeg spiser steinalderkost nå) og ennå ikke har det nye matvokabularet helt på plass, så kan jo det by på sine utfordringer!

For min del betyr det at vi er invitert på middag hos svigers. På Selve Spesialiteten, svigermors pizza. Som jeg ellers pleier å spise 5 store stykker av, men som dessverre for meg er laget på hvetemel, og dermed ikke er veldig steinalderkost-vennlig.

Så… what to do?

Jeg har flere alternativer, egentlig.

Jeg kan lage meg min egen pizza, for eksempel denne lavkarbo-varianten som riktignok har en del meieriprodukter, men som er betraktelig bedre sammensatt enn hvetemelspizzaen uansett. Men da blir jeg den sære, som har med egen mat fordi svigermor sin ikke var bra nok for meg.

Jeg kan kalle det “ukens juksemåltid” og stappe i meg av hjertens lyst. Men det vil med all sannsynlighet bety magetrøbbel og vann i kroppen av en annen dimensjon, pluss sannsynlighet for enorme cravings etter karbohydrater resten av helga. Og mulighet for å sprekke totalt.

Jeg kan ta med en salat å ha inntil, for å fylle opp med mest mulig levende ting i tillegg til et pizastykke eller to, så andel hvetemel blir lav i forhold til resten av måltidet. Kanskje en hjemmelaget rømmedressing også. Som alle kan få av, selvfølgelig. Da bidrar man til måltidet isteden for å være sær. Kanskje.

Og jeg kan spise meg mett på frukt og grønnsaker før vi drar hjemmefra for å gjøre andelen hvetemel i måltidet enda mindre.

Og så er det dette med godteri, da. Jeg klarte å styre fint unna den sist vi var der, fordi jeg hadde i min fremsynthet tatt med druer. Frukt og bær er nemlig mitt nye godteri nå, og det funker helt aldeles utmerket for meg. Jeg fant disse oppskriftene på Klikk i dag også, forresten, så det kan jo være noe å vurdere det også. Jeg falt litt for de fruktspydene, nemlig.

Vanskelig å spise fornuftig når ingen andre gjør det!

Hva ville du gjort?

Jepp. Jeg har endelig funnet Kostholdsfilosofien i Mitt Liv, og jeg skal prøve og fortelle litt om den her.

Du vet hvordan man kan bli lettere forvirret at alle kostholdsretningene her i verden? Noen vil fortelle deg at du skal spise lite fett, noen sier du må ha mye fett, noen sier du må telle kalorier for å gå ned i vekt og at det ikke spiller noen rolle hva du spiser så lenge kaloriregnskapet er i balanse, mens andre sier du må kutte karbohydrater helt, lite eller nesten ikke. Det er til å bli sinnsyk av, egentlig.

For meg kokte det ned til to ting. Jeg liker tanken på raw food, fordi det er naturen på sitt beste og fordi jeg ikke er noen stor fan av E-stoffer og konserveringsmidler og hva de nå enn putter inn i det de kaller mat i disse dager. Men jeg vet samtidig av erfaring fra tidligere at lavkarbo hadde en fin effekt på kroppen min (om enn ikke vekten, jeg gikk ned mye i vann den første uka, men så stoppa det helt).

Så når vekta mi gikk over 80 kg, så fikk jeg rett og slett litt problemer med å bestemme meg. Og så begynte jeg rett og slett å google om det gikk an å kombinere raw food med lavkarbo.

Jeg havnet på steinalderkost, som faktisk er den perfekte kombinasjonen av mine to foretrukne kostholdsfilosofier. Den fjerner problemet jeg hadde på raw food med å fordøye så mye fiber, og den fjerner problemet jeg hadde på lavkarbo med å klare å spise så heidundrende mye fett. En perfekt løsning for meg, med andre ord.

I tillegg til å være perfekt i fordøyelsesforstand, er den også midt i blinken hva filosofi angår. Etter at jeg fikk Vilde har jeg nemlig brukt en god del tid på finne ut av hvordan jeg kan oppdra henne mest mulig naturlig. Steinaldermennesket ville for eksempel aldri lagt fra seg barnet alene i hulen ved siden av, for det ville med 100% sikkerhet bety at det snart ikke fantes noe barn mer. Og spedbarn er født med de samme forventningene og instinktene nå som den gangen. Et spedbarn vil være nær mamma. Så vi sov sammen. Av samme grunn bar jeg henne i bæretøy istedenfor å trille henne i vogn, og ja – jeg ammer faktisk fortsatt også. Mest mulig organisk og naturlig, slik det ville vært om vi ikke hadde alle våre kulturelle merkeligheter å ta hensyn til.

Derfor passer steinalderkosten perfekt på alle måter, og jeg kan ikke tro at jeg ikke har hørt mer om det enn jeg har her i Norge, for det er rett og slett genialt:

Spis kun det du kan fange, fiske eller høste.

Det betyr naturlig mat. Ingen E-stoffer, ingen konserveringsmidler, ingenting fra konsentrat, ingenting som er tukla med til det ugjenkjennelige. Bare mat.

Nøtter, frø, bær, frukt, grønnsaker (bortsett fra potet, og kun om de kan spises i rå tilstand), kjøtt, egg, fisk og sjømat, med andre ord.

Til nød meieriprodukter.

Diskusjonen går høyt om meieriprodukter hører inn under steinalderkost eller ikke, siden steinaldermannen faktisk ikke hadde husdyr, men levde av det han jaktet. Av og til kunne det vel råke til at han fanget et dyr av hunkjønn med melk i juret, og han og stammen hans lot ingenting gå til spille. Så jeg tenker at meieriprodukter får være greit, så lenge det blir på sporadisk basis og ikke utgjør en grunnpilar i seg selv. En annen ting er at det unektelig gjør livet litt lettere om man kan bruke meieriprodukter i middagsrettene, så jeg gjør det noen få ganger innimellom, pluss at jeg har kesam i proteinbrødet jeg spiser hver dag.

Man unngår dermed korn (som jo i grunnen kan høstes, men som ikke var en del av kostholdet vårt før vi gikk over til landbruk og begynte å dyrke det), mais, sukker, bønner, erter, linser (siden de siste tre ikke kan spises rå) og all prosessert mat.

Og man drikker vann og urtete (jeg søter min med honning, som også er en omdiskutert sak siden det fantes i naturen, men man hadde kun sporadisk tilgang på det). Og så drikker jeg ren juice (uten tilsatt noe som helst, og ikke fra konsentrat) i helgene, for litt ekstra kos.

Angående kjøtt, så er det også noe man ikke er helt enige om. Noen sier at steinaldermannen spiste magert viltkjøtt og fisk, mens andre sier at han selvsagt ville jaktet på det som ga mest utbytte – nemlig store, feite dyr med mye mat på seg. Man bør heller ikke spise kjøtt som er tilsatt nitritt etc (noe så godt som alt kjøtt er, om du kjøper det i butikken), men all den tid vi ikke har råd til å gå full øko, så er det et kompromiss jeg bare må inngå enn så lenge.

En ting jeg ikke ser har blitt nevnt noe sted, er at steinaldermennesket nødvendigvis spiste sesongbasert. Akkurat nå på høsten ville han faktisk ha spist rimelig mye karbohydrater i form av søt frukt og søte bær, for han som alle andre dyr ville legge på seg en del nå før vinteren kommer. Jeg mener bestemt at jeg er feit nok fra før akkurat nå, så jeg prøver å holde søt frukt nede på et minimum i år. Men til neste år, når kroppen min forhåpentligvis har kommet tilbake til sin naturlige tilstand, så kommer jeg også til å implementere sesongene i kostholdet mitt for fullt.

Jeg har ikke holdt på med dette så lenge, faktisk er det bare en uke nå, men jeg vet at det er dette som er det riktige kostholdet for meg. Det krever bittelitt mer planlegging og tankegang, fordi man ikke kan gå på nærmeste gatekjøkken og kjøpe en hamburger med pommes frittes, men det er ikke i nærheten av å være så vanskelig som mange kanskje ser for seg.

Her er et eksempel på en helt vanlig dag for meg nå, etter at jeg la om til steinalderkost:

Frokost: et par skiver med hjemmebakt proteinbrød, med røkt makrell

Lunsj: en stor kyllingsalat med litt ost og dressing (kompromiss siden det er fra skolekantina og jeg ikke helt har funnet ut av hvordan man tar med seg dressing hjemmefra på en praktisk og grei måte)

Middag: koteletter stekt i kokosfett, med masse stekt sopp og paprika i alle farger inntil

Kveldsmat: et par proteinbrødskiver til, med avokado på

Drikke: vann, vann og mere vann, og en kopp te innimellom

Mellommåltider: frukt og grønnsaker ved behov, kanskje en smoothie

Jeg har begynt å veie meg (skal veie meg for andre gang i morra, så jeg har ingen fantastiske resultater å vise til enda), men det er ikke det som primært er det viktigste nå. Det aller viktigste er å få kroppen min tilbake, i alle begrepets betydninger. Jeg vil ha mer energi, være friskere og sunnere helt generelt.

Forskning viser faktisk at steinaldermenneskene var sunne, friske og sterke folk uten livsstilssykdommer og elendighet. Og så lenge vi slipper å bli bjørnemiddag, så ligger det til rette for et langt og godt liv for oss også.

Se også denne snutten!

Jeg har bestemt meg for å bli ordentlig sunn. Faktisk har jeg begynt på et større omleggingsprosjekt som jeg helt sikkert kommer til å skrive mer om etterhvert, men kort fortalt skal jeg bare spise mat som kan jaktes, fiskes eller høstes.

Og det betyr at lørdagen som jeg kjenner den er over, siden det er forferdelig vanskelig å spidde potetgull med spyd…

Uansett, dette krever litt kreativitet fra min side, og i går var den første lørdagen i hele mitt lange, syndefulle liv hvor jeg ikke har spist noe som helst “dårlig”.

Men jeg var likevel ikke godteriløs!

Deilig, sunt lørdagsgodt

På dette bildet ser du et vinglass med granateplejuice, og et fat med  to slag raw food-boller og moreller.

Det var første gang jeg lagde disse raw food-bollene, og jeg kommer til å lage dem flere ganger. Kjempegode!

De til venstre består av solsikkekjerner, rosiner, dadler, fikener og aprikoser, mens de til høyre består av cashewnøtter, rosiner, salt, lime og sitronsaft. Begge er rullet i kokosmasse, og oppskriftene finner du i boken Raw Food på norsk.

Det ser ikke mye ut, men vet du – jeg klarte faktisk ikke å spise opp alt. De er så mektige og fyllende og proppfulle av sunn energi at det er begrenset hvor mye man orker å spise av dem før man er skikkelig mett. En deilig avveksling fra snacks som er tilsatt MSG (smaksforsterkeren natriumglutamat) som er designet for å gi deg lyst på mer og mer og mer til du sitter der og er doven og feit fordi kontakten med metthetsfølelsen ble tatt fra deg.

Så jeg satt der i går, spiste übersunn snacks, drakk min deilige juice og la tarotkort og koste meg. Min kjære var ikke overbevist om rosinene, så han satt nå der med sitt potetgull (som for en gangs skyld ikke fristet meg engang), så jeg kommer til å jobbe videre med å finne mer snacks av denne typen.

Og i dag tidlig våknet jeg, energisk, uthvilt og med en kropp som føltes harmonisk og fin. Slett ikke verst til å være søndag.