I dag er været grått. Humøret også. Formen er elendig, jeg ble vekket av Vilde klokka halv fire og klarte ikke å sovne igjen på et par timer på grunn av fuglekvitteret og smerter i kroppen. Sjekka kalenderen, og joda. Dag 14 i syklusen. Det betyr at jeg er satt ut av spill i dag og antagelig i morra også, før det gradvis begynner å bli bedre i løpet av den neste uka.

Jeg fatter ikke hvorfor dette skjer, det er akkurat som om kroppen reagerer med febersmerter på eggløsning – og da er det vel kanskje ikke rart om jeg ikke blir gravid heller. Ikke hvis kroppen plutselig går ballistisk i noe autoimmunt tull mot egget.

Men men.

Endelig har jeg blitt ferdig med regnskapet for 2010, i allefall så langt jeg kom selv med min noe begrensede tallkompetanse. Permene er i dag sendt til kyndige hender, og en tung bør er dermed løftet av mine skuldre.

Men det var én ting som skjedde når jeg gikk gjennom alle bilagene. Jeg så alle ordrene jeg har hatt, alle produktene jeg har sendt. Alle bæresjalene, alle tøybleiene, alle de økologiske og 100% trygge babyproduktene som har gått ut til småbarnshjemmene herfra. Det er kanskje ikke mye sånn sammenlignet med de største butikkene, men for meg var det overraskende mye likevel.

Og jeg ble stolt. Og glad. Jeg har vært med på å bidra til at disse babyene har fått en tryggere, nærere og mer naturlig hverdag. Jeg har vært med på å bidra til at noen norske hjem har fått et renere innemiljø, gjennom salg av miljøvennlige rengjøringsmidler. Dét er noe. For meg. Dét er noe jeg kan tenke på når jeg legger meg om kveldene, og sovne med god samvittighet over egen innsats.

Det er bare det at jeg hadde tenkt å selge nettbutikken. Jeg har ikke råd til å ta inn alle de produktene jeg vil ta inn, og ikke har jeg plass til dem heller. Og jeg har egentlig ikke tid.

… men så begynner jeg  å tenke at jeg kunne kanskje organisert det sånn at det ble litt mer effektivt. Bare akseptere paypalbetaling, for eksempel, sånn at jeg slipper å manuelt sjekke nettbanken hver dag for å se om den og den har betalt. For det går ingen paypalordrer gjennom uten at paypal allerede har tatt inn betalingen.

Og hvis jeg bare setter av en liten dag i uka til å sende mailer, betale regninger og så videre… og hvis jeg bokfører bilaget i det øyeblikk jeg har betalt en regning…

Eller lurer jeg bare meg selv nå?

Nettbutikken min

Åh, jeg skulle virkelig ønske jeg kunne klone meg selv nå. Da kunne en av meg studere språk og litteratur, en annen av meg kunne studere holistisk ernæring og blitt coach, mens en tredje av meg drev nettbutikken og de andre nettstedene mine. Og så kunne en trent flere timer om dagen, mens en annen viet seg 100% til hus, hjem og interiør. Ja, og så måtte en bare få lov til å være kreativ med garn, symaskin og alle mulige andre ting. Og en måtte skrive bøker.

Hjelp?

Jeg har et skikkelig kjærlighetshat til nettbutikken min nå. I periodevis har jeg hatet å måtte tilbringe ettermiddagene på kontoret og pakke pakker og håpe at man rakk posthuset mens middagen stod på ovnen og jentungen var trøtt og masete.

Jeg har avskydd regnskapsføringen, og en av grunnene til at det har gått så dårlig de siste månedene er at jeg har stoppet så mange transaksjoner jeg har kunnet – bare for å slippe bilagene til regnskapet.

Jeg har klikket i vinkel inni meg over litt mindre oppvakte kunder (ja, det er kanskje lurt å sjekke på postkontoret først, før du anklager meg for å ha tatt pengene dine uten at varene er sendt… de har ligget der i to dager allerede!), og jeg har frustrert over leverandører som endrer varesortiment og betingelser bare just like that, og gjør ting ekstremt mye vanskeligere for meg enn det var før.

Dette til tross…

Jeg elsker nettbutikken min, jeg elsker å ha bidratt til en livsstil jeg tror på.

Akkurat nå har jeg til og med lyst til å skru tiden helt tilbake til starten på 2010, hvor jeg fortsatt hadde miljøvennlige rengjøringsmidler inne – selv om jeg ikke tjente så mye på dem, så var det viktig for meg å sende dem ut. Det ga meg mer enn kroner på kontoen.

Dette er faktisk kjempevanskelig for meg, en helt umulig avgjørelse å ta. Jeg tror dette er femte gangen jeg har bestemt meg for å legge den den eller selge den, men ombestemt meg i siste sekund.

Hva ville du gjort?

Jeg er et oppkomme av gode ideer for tiden, og en av disse har jeg nå tenkt å dele med verden, ut av mitt hjertes godhet. Du skjønner, nøkkelen til suksess består ofte av å løse noen andres problemer. Og problemer finnes det nok av. Å, jadda. Det er mer enn nok å ta av. Alle skal få. Itteno knussel der i gården. Meget høyt suksesspotensiale i gründerland, for den kreative…

En av samfunnets store problemer akkurat nå, er for eksempel hjemmemammaene. De som velger å være hjemmeværende med sine barn, og dermed ikke bidra til brutto nasjonalprodukt på noen som helst tenkelig måte. Glem at de oppfostrer fremtiden vår, det teller ikke når suksess regnes i kroner, øre og innbetalt skatt.

Og så klages det og jamres det over hvor få kvinner som blir ledere, hvor få som starter for seg selv, hvor få som krever sin del av finanskaka.

Men jeg har som sagt en glimrende idé.

Hva om man faktisk forsøkte bare bittelitt å legge til rette for at det skal bli mulig å komme seg noen vei her i landet, isteden for å sitte der og klage?

Hva om vi fikk en verden og et samfunn (og et land!) hvor man kunne starte for seg selv uten å besitte massiv kapital from the go, uten ha dønn greie på alle tekniske aspekter og heller bruke tiden sin på å være kreativ og utvikle sitt konsept, markedsførings- og bedriftsplan?

Vi kan jo starte med regnskapsdelen, siden den er lik for absolutt alle som har bedrift. De som styrer skuta kunne for eksempel forenklet og ikke minst oppdatert regelverket sitt en bitteliten smule, sånn at man slipper å bruke dages-, ukes- og månedsvis på å skjønne opplegget selv, for deretter å bruke nesten like lang tid på å finne mulige måter det hele kan bli praktisk gjennomførbart på.

De som er statsautoriserte regnskapsførere kunne kanskje vurdere å ta pittelitt mindre betalt for sine tjenester, eller i det minste sørge for at de klarte å håndtere regnskap anno 2000-tallet med alt hva det måtte medføre av nye arbeidsmetoder. Så kanskje det ble mulig for vanlige dødelige å betale en regnskapsfører for det man ikke har tid og kapasitet til selv, og dermed også få muligheten til å faktisk jobbe med bedriften sin.

Jeg skriver dette nå fordi jeg er litt frustrert (det har du sikkert skjønt av deg selv for mange linjer siden). I dag har jeg nemlig sittet og undersøkt litt om det å selge digitale produkter på internet. Du skjønner, internethandel er pr definisjon å regne som kontantsalg, sidestilt med å drive butikk med kasseapparat. Butikker med kasseapparat må skrive dagsrapport for kontante betalinger, og dette blir da ett bilag i regnskapet for hver dag butikken er åpen.

photo credit: o5com

Internet er døgnåpent, alle dager i året. Det betyr 364 bilag i året, totalt uavhengig av om du faktisk har solgt noe eller ei. Legger du en e-bok eller en mp3 ut for salg i det norske land, har du dermed et ørlite problem om du ikke er glad i å sortere papirer og føre tall inn i regnskapsprogrammer. Ja, for regnskapsprogram må du ha. Grensa for når du kan føre i excel går på 300 bilag i året – og med daglige kassarapporter så overskrider du jo glatt dét, om du selger noe eller ei. Regnskapsførerene, på sin side, de vil ha et sted mellom 600 og 1000 kroner i timen (!!) for å føre regnskapet ditt. Da vil du ikke gi dem flere bilag enn du strengt tatt må.

Tro meg, i fjor betalte jeg over 20 000 kroner for å ha regnskapet mitt hos noen som ikke skjønte at i disse dager kan man faktisk laste opp filer til regnskapsprogrammet, istedenfor å legge inn ett og ett og ett bilag. Hurra for steinalderen, jeg er all for paleo og alt det der – men IKKE når det kommer til data, effektivitet og timebetaling! La meg si det sånn: dette var en betraktelig høyere sum enn overskuddet det samme året. Han påstod det var fordi han hadde brukt så lang tid på å legge inn alle kunder, ordrer og betalinger. Ved filopplasting tok den samme jobben meg 2,5 minutter, så var alt automagisk på plass. Needless to say, han ble ganske fort sparket fra oppdraget.

Så da har man egentlig valget, da. Enten kan man bruke all sin tid på å føre bilag man ikke burde hatt i det hele tatt, eller man kan joine regnskapsføreren i steinalderen og ikke engang tenke tanken på *gisp* digitale produkter her til lands, i alle fall ikke før man vet at man vil selge mer enn ett eksemplar om dagen året rundt  – i så måte vil det jo lønne seg. Men hvem er det som kan ta sjansen på det, da?

Akkurat i kveld takker jeg min skaper fordi jeg har drevet nettbutikk en stund. Nettbutikk er nemlig også regnet som kontantsalg, men ordresystemet er godkjent som “likeverdig” med fakturaprogram, og tilbyr dermed en løsning på problemet, om enn ekstremt tungvint. Der amerikanerne bare kan sette opp et produktbilde og en “betal med paypal-knapp”, må vi andre sitte her med en spesialkonfigurert nettbutikk for å gjøre det samme, på grunn av lovverket.

Jeg er heldig som nå sitter med kunnskapen om hvordan dette fungerer både rent teknisk med å installere og sette opp en nettbutikk, og hvordan filene fra dennes database kan lastes opp til regnskap. Det BLIR med andre ord digitale produkter i den nærmeste fremtid for mitt vedkommende.

Men jeg tenker på alle de andre der ute. De som har gode ideer, drømmer, visjoner, som bare ikke har råd til å gjøre noe med dem og som ikke har kunnskaper og ferdigheter nok til å finne løsningene. Regnskap er for dyrt, og man får ikke gjort noe som helst annet om man selv skal sette seg inn i alt. Hjemmemammaene, for eksempel, mange av dem vil gjerne kombinere jobb og hjemmetilværelse, men har av åpenbare grunner ikke den helt store kapitalen å spytte inn. Jeg gikk fra hjemmemammatilværelsen til student uten studielån, så jeg vet hva jeg snakker om!

Så kjære, kjære regnskapsførere… Kan dere vær så snill å komme på banen her, og kanskje gi noen tilbud og avslag til gründere som ikke besitter de store midlene selv ennå? Hva med en stigende ordning, hvor man kanskje begynner med 30% avslag det første regnskapsåret, 20% det neste og 10% det tredje? Det tar faktisk TID å bygge opp overskudd, og jeg lover dere – dette vil i høy grad stimulere til lojalitet og flere klienter. Om man da ikke er steinalderregnskapsfører, vel og merke.

Og kan dere som styrer regelverket vennligst skjønne at dette må oppdateres for å henge med i resten av verdens utvikling? Dere kan da ikke på noen som helst måte finne det rimelig at man skal sitte og føre regnskap hver eneste guds skapte kveld fordi man har en nettside med en e-bok på??

Jeg har tenkt og grublet masse i det siste over hva jeg egentlig skal gjøre med nettbutikken nå som jeg faktisk har endt opp med 133% studier og vanvittig dårlig tid. Man har jo tross alt en familie også, og behov for å slappe av minst 10 minutter i løpet av et døgn.

photo credit: lisaclarke

Og jeg hadde egentlig bestemt meg for å selge Mammabutikken. Nesten, da. Avgjørelsen var ikke tatt helt, og så faller det plutselig en lenge etterlengtet mail ned i mailboksen min. Jeg har fått en forhandleravtale jeg har ønsket meg veldig, og jeg har rett og slett ikke lyst til å bare slippe noe jeg har lagt så enormt med tid og krefter i heller.

Jeg kommer nok ikke til å klare å drive den så ekstremt godt som jeg kanskje skulle ønske, men samtidig er det noe med å jobbe på internet. Det man gjør i dag vil fortsatt ha effekt i morgen. Det blogginnlegget jeg skriver i dag kan forhåndspubliseres og slippes neste uke, om jeg så velger det, og det vil gi organiske treff fra Google i flere måneder fremover. Nettbutikken har også forhåndsinnstillinger, sånn at jeg i dag har gjort ferdig alt til det planlagte salget som begynner i morgen. Det går automatisk. Og beskjeden om det går ut på twitter mens jeg er på vei til skolen.

Man rekker å gjøre fantastisk mye av sånne ting om man bare bruker de 15 minuttene mellom forelesningene godt. Faktisk. Så lenge man har mail på mobiltelefonen, kan man bedrive kundeservice fra skolebenken også. Jeg vet, jeg har jo gjort det allerede.

Dessuten har man lang juleferie og lang sommerferie som man da heller kan bruke til de litt større prosjektene, som regnskapsføring, utbedring av funksjoner i butikkløsningen og så videre.

Så jeg legger ikke ned. Jeg kommer ikke til å drive på max heller, men vi får nå se hva det blir til med litt god planlegging og utnytting av tid.

Det er verdt et forsøk.

Eller ikke helt da, for Espen har hatt nattvakt og sover søtt oppe på soverommet.

Men her nede er jeg helt alene.

Jeg hadde tenkt jeg skulle rydde og vaske litt, men først måtte jeg ta meg litt av en nettbutikk som har vært litt neglisjert den siste uken. Sliter enda litt med å få alt på plass i hverdagen, for alt ble jo helt annerledes når jeg begynte på skolen og jeg rekker ikke halvparten av alt jeg egentlig hadde tenkt jeg skulle rekke, for å si det sånn.

Men i dag, altså, er det en liten pause fra alt. Så fort Espen våkner og vi henter Vilde i barnehagen, så er det pr definisjon helg i heimen.

En kopp te er satt til trekking, og jeg skal nyte den før jeg steller meg, finner ut hva jeg skal ha til lunsj, og begynner på resten av dagen.

Det som står igjen nå, bortsett fra husarbeid, er å levere dagens pakker på posten. Og så sitter jeg og tripper og venter på å lansere noen nye produkter i nettbutikken. Her ligger nemlig både vognposer og meitaier og venter nå, og jeg mangler bare bildene så er alt klart!

I helgen skal jeg lese ferdig The Importance of Being Earnest til faget “Fiction and Film”, og se den første filmen (skal se to utgaver av den), pluss at jeg mååååå lese meg ajour på “Social and Regional Accents of English” også. Kom så sent i gang med lesingen på grunn av akutt pengemangel, men vi har jo heldigvis noe som heter bibliotek.

Ja, og så må jeg lese en rekke med folkeeventyr i helga også, kom jeg på, til faget “Fantastisk litteratur”. Faget “Ungdomsspråk” er jeg heldigvis ajour på.

Det begynner å bli deilig høst ute nå. Jeg har så lyst til å bare ta bilen og kjøre langt, langt og handle mye, mye. Men det lar seg ikke gjøre, og det frusterer meg litt. Har kjempelyst på en tur til IKEA, for eksempel, og gjøre huset nytt og klart til høsten og vinteren. Men så er det bare det at legen fortsatt ikke har skrevet legeerklæring til NAV, så NAV får ikke behandlet søknaden om å ta opp igjen attføringspengene – og jeg er blakk. Veldig, veldig blakk. Jeg fikk jo ikke studielån heller, på grunn av forsinkelser i studiene, og kontantstøtten ble borte nå som Vilde snart er tre uansett og dessuten har begynt i barnehage – som også koster penger.

Økonomien er nødt til å snu snart, det må den bare.

Når NAV kommer på banen, så skal jeg vel egentlig ha etterbetalt også, fra den dagen jeg egentlig søkte. Jeg regner i grunnen med at de klarer å sno seg unna det, på en eller annen måte, men uansett hjelper det jo umåtelig å bare vanlige utbetalinger igjen også. Og så kommer lånekassen tilbake igjen i livet mitt i januar. Det er bare fire måneder til…

I mellomtiden jobber jeg s0m sagt med nettbutikken, i håp om at den skal erstatte både NAV og lånekasse etterhvert. Det hadde vært så vanvittig deilig å være selvforsørget, samtidig som jeg har muligheten til å fortsette studiene og komme i mål med utdannelsen min samtidig. En skikkelig vinn-vinn-situasjon!

Så derfor…. Den første delen av denne dagen har vært dedikert til Mammabutikken.no. Jeg har bestilt mer ammete (den ble fort utsolgt!), jeg har gjort klar for lansering av både vognposer og meitaier så langt det lar seg gjøre før bildene er helt klare, og jeg har promotert affiliateprogrammet litt også. Dette er et program som gjør at du får din egen link til butikken, som gir deg provisjon om noen av dine blogglesere handler hos meg. Enda en vinn-vinn-situasjon.

Vel… Nå er teen drukket opp, og jeg har virkelig ingen unnskyldning for å sitte her og blogge lenger.

Ha en fin dag!