Soya er en av de tingene jeg unngår som best jeg kan. Dette kommer kanskje som en overraskelse på mange, men soya er faktisk ikke sunt. I det hele tatt.
Den første grunnen til at jeg begynte å unngå soya, er at den er en østrogenhermer og er dermed godt egnet til å sette hele hormonsystemet ut av balanse. Menstruasjonssykluser ute av kontroll og barnløshet har vært en stor utfordring i livet mitt, og jeg har ikke tenkt å gjøre det verre nå som jeg kanskje etterhvert skal prøve på baby nummer to. Her om dagen innså jeg faktisk at tiden er i ferd med å renne ut, for grensa for å søke om assistert befruktning er 38 år. Jeg fylte nettopp 35, og ting tar tid.
Menn bør heller ikke spise soya av denne grunnen, forresten, fordi for mye østrogen betyr lavere testosteron og dermed også lavere sædkvalitet og potensproblemer.
This case indicates that soy product consumption is related to hypogonadism and erectile dysfunction. Kilde
Desto mer jeg leser om dette, desto mer sikker blir jeg på at soya ikke har noe i kostholdet mitt å gjøre. For ikke bare påvirker soya kjønnshormoner hos både kvinne og mann, men den påvirker også skjoldbruskkjertelen negativt. Soya er goitrogenisk – den får med andre ord skjoldbruskkjertelen til å hovne opp, en tilstand som kalles struma. Det som skjer da, er at kroppen ikke klarer å ta opp nok jod, som igjen fører til at forbrenning og hormonbalanse forstyrres. Hos helt friske mennesker har man sett kun en liten endring, men om man har ligger i grenseland fra før, får man fort større problemer:
There is a 3-fold increased risk of developing overt hypothyroidism with dietary supplementation of 16 mg soy phytoestrogens with subclinical hypothyroidism. Kilde
Soya gir også ofte en kryssreaksjon om man er allergisk mot hvete. Hvete er noe jeg har oppdaget at jeg tåler ganske dårlig. Jeg vet ikke om dette handler om glutenintoleranse, hveteallergi eller noe annet, men jeg tenker: hvorfor ta sjansen? Legen min forklarte meg en gang at kroppen har kjempa ganske hardt før faktiske allergisymptomer viser seg, og dette kan stresse systemet ganske mye.
Det er også mange flere grunner til å unngå soya, mange av dem kan du høre om i denne videoen.
Det er dessverre ikke helt enkelt å faktisk unngå soya helt, begynner jeg å skjønne, for det tilsettes i nærmest sagt ALT. Mens jeg skriver dette, sitter jeg og koser meg med en kokesjokolade. Jeg plukket den opp isted, og ganske riktig: soyalecitin er en av ingrediensene.
Og hva kjøtt angår… det er heller ikke hva det engang var. Bedre Gardsdrift kunne for litt siden melde at det er stadig mer soya i norsk kraftfôr. Det er dårlige nyheter, fordi man blir faktisk det man spiser. Dyr også. Kjøttet på middagstallerkenen er direkte påvirket av det dyret spiste i livet sitt. Og du påvirkes av det igjen, det er ingen måte man kan unngå det på.
Så hva gjør man, spør jeg meg selv om nå.
Jeg kommer til å dyrke grønnsakshage her i år, for å få mest mulig rene produkter til meg og familien min. I en ideell verden ville vi også spist masse viltkjøtt istedenfor kjøtt som er ødelagt med kosthold som ikke faller seg naturlig for dem (egentlig er det helt galskap at en norsk ku skal spise asiatiske bønner!), men viltkjøtt er fryktelig dyrt og kan dessverre ikke inngå i det daglige kostholdet her i huset.
Men løsningen, tenker jeg, kan dog være å spise fryktelig mye mer viltfanget fisk enn vi gjør her i huset nå. Sunn, fri mat som har levd et lykkelig liv og spist det den skal spise – og som samtidig inneholder jod direkte fra havet.
Det blir en vinn/vinn-situasjon. Så det blir kostholdsprosjektet fremover, samt bli enda mer oppmerksom på soya i kostholdet for å balansere hormonbalansen.
Jeg må si jeg er littegranne forfjamset over hvor mye oppmerksomhet innlegget mitt om tøybind fikk, sånn sammenlignet med andre ting jeg har skrevet. Statistikken eksploderte den dagen jeg publiserte det, og det er også det innlegget som har blitt del flest ganger i denne forholdsvis unge bloggens liv. Jeg har fått en del gode tilbakemeldinger på det, og jeg har fått noen som kanskje best kan beskrives som sjokk og vantro.
Noen er bekymret over hygiene. Brukte bind er skitne, og må selvsagt håndteres deretter. Men om man skal tenke rasjonelt på det: Hva er den hygieniske forskjellen på å kaste et engangsbind i søpledunken, og på å kaste et tøybind i en dunk ved siden av vaskemaskinen? Det vil ikke oppstå færre bakterier i en søplepose enn det vil i en skittentøysdunk. Tøybindene vaskes dessuten rene, mens engangsbindene fortsatt vil ligge der, først i søplebøtta og siden i restavfallet, hvor bakteriefloraen vil fortsette å blomstre og leve sitt eget liv, lenge etter at tøybindene er rene, tørre og bakteriefrie.
Andre er bekymret for det rent praktiske, og finner det avskrekkende å skulle putte et brukt bind i veska. Og det kan jeg faktisk forstå, det finnes tidspunkt hvor det ikke passer så godt å drasse rundt på ting som trenger en vaskemaskin, selv om det legges i en fuktsikker og luktfri pose. Det blir omtrent som å være på hyttetur, man tar jo ikke med seg skitne tallerkner og bestikk i fjellsekken heller – det er da man bruker plastbestikk og papptallerkner, selv om man foretrekker porselen og rustfritt stål når man er hjemme.
Så derfor, om du har mensen og vet at du ikke vil være hjemme på lange tider, så bruker du bare engangsbind eller tampong akkurat da, dersom du ikke er komfortabel med å putte tøybind i vesken. No big deal.
Om du likevel skulle velge å gå fullt ut for tøybind, kan du som sagt skaffe deg en dertil egnet pose. Jeg har dessverre ikke noe bilde sånn en, for med svimlende fem forelesninger i uka er liksom ikke behovet mitt så skrikende stort. Jeg har dog funnet denne videoen som forklarer hvordan man kan transportere med seg tøybind dersom man skulle velge det alternativet:
Tøybind er vel forholdsvis nytt i Norge enda, antar jeg, men det kommer vel mer og mer her også. Et googlesøk på “tøybind” gir nesten 6000 treff, for eksempel, så ting skjer jo. Søker du på “cloth pads”, så får du forøvrig opp 6 340 000 treff akkurat nå. Det er litt fler engelskspråklige mennesker i verden enn det er norske, og de har drevet med dette litt lenger enn oss også. Det blir spennende å se om det tar om seg like mye her til lands som det har gjort i det store utland.
Jeg la ut noen linker til norske nettbutikker i det første innlegget, og her kommer også noen engelskspråklige linker om noen skulle ha interesse av forske videre på saken.
1. Tøybindene mine ligger alltid i skapet. Aldri mer “Åh pokker, jeg har gått tom” eller “Har jeg egentlig nok..?”. Der ligger de. Nyvaskede, klare. Ikke noe problem.
2. Tøybind lukter ikke. Cellulose, plast og menstruasjonsblod kan bli en lite trivelig affære sånn sett. Tøy, derimot, lukter betraktelig mindre. Bare tenk deg selv: Vått bomullstoff er en helt annen greie enn vått papir.
3. Tøybind er ikke klamme. Faktisk legger de seg bare som et ekstra truselag, og om det ikke var for tykkelsen hadde jeg nesten ikke kjent dem i det hele tatt.
4. Jeg slipper søppel. Både på badet mitt og i det norske søppelberget generelt. Jeg lærte meg da jeg gikk over til tøybleier på datteren min at engangsbleier ikke går under så lett, da de består av våt cellulose og plast. Våt cellulose brenner dårlig, og plast er ikke organisk nedbrytbart. Engangsbind er også sånn. Tøybind av stoff, derimot, vil gå i oppløsning den dagen man kaster dem etter å ha brukt dem i mange, mange år.
5. Jeg slipper å bruke mer penger på å være menstruerende kvinne, noen gang. For en forholdsvis lav engangssum har jeg nå akkurat så mange bind jeg trenger til en mensperiode her i skapet mitt. Om jeg velger å bruke mer på nye tøybind fordi jeg liker fargen eller formen eller hva som helst, er det mitt eget valg, og jeg behøver ikke å ta innkjøp med i betraktningen neste gang jeg er i kolonialen.
6. Det klør ikke så grønnjævlig lenger. Jeg antar denne kløen kom fordi jeg reagerte på enten kjemikaliene som brukes til bleking, superabsorbasjon, luktfjerning eller for den saks skyld bare plasten. Det slipper jeg faktisk nå, i tillegg til at det rent anatomisk kjennes bedre også.
Jeg har nå brukt tøybind i et års tid eller noe slikt, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri kommer til å gå tilbake til engangsbind noen gang – dette er rett og slett bare en betraktelig mer behagelig affære for mine mer sensitive kroppsdeler.
Ufyselig, tenker sikkert noen.
Nei, tenker jeg. Brukte bind vaskes enten sammen med håndklær og kluter på 60 – 90 grader (de fleste bakterier dør ved 60 grader), eller alene sammen etter at hele perioden er over. Mens de venter på vask, er de brettet sammen og ligger som en liten firkant, festet med trykknappen sin. I det du legger dem i vaskemaskinen, knepper du dem bare opp.
Upraktisk? Ikke spesielt. Om et tøybind må skiftes når du er hjemmefra, så bretter du det bare sammen i denne firkanten, og legger det i en liten plastpose – eller om du virkelig vil gjøre miljøet en ekstra tjeneste: en pose sydd av vannfast og PU-laminert stoff, som du bruker igjen og igjen. Så bare legger du det på vask når du kommer hjem. Posen også, om du har en som ikke er av plast.
Ja, dette innlegget vil kanskje ikke være så himla interessant for en del av dere, men for meg er det det – og det er MIN blogg!
Saken er, kjære leser, at jeg nå kan konstatere at jeg ser ut til å ha fått regelmessig menstruasjon. Ikke “igjen”, for jeg har aldri hatt det noengang. Dette er en ny opplevelse for meg.
Syklusene mine har variert mellom 30 – 60 dager. Faktisk sitter jeg nå og ser på mine gamle stats fra FertilityFriend, fra den gang jeg chartet syklusene for å bli gravid, og de forteller meg at snittet var på 38,3 dager. Da har jeg utelukket de medisinerte syklusene og min lengste syklus som var hele 65 dager lang. Det var helt villt, rett og slett. Og det har jo alltid vært sånn.
Nå endrer det seg, ser det ut som.
Min forrige syklus var på 28 dager, og denne var på 29. Det er to perfekte sykluser på rad, og det har ALDRI skjedd før! Ekstra morsomt er det å observere at det faller fullstendig sammen med månesyklusen også, siden det er nymåne nå. Forskerne mener at urkvinnen hadde eggløsning på fullmåne og menstruerte på nymåne. Nymånen var helt ny tidlig i går.
Hvorfor har syklusen min stabilisert seg?
Mest sannsynlig er det fordi jeg har lagt om kostholdet, fra helt vanlig norsk kosthold med kanskje litt overkant av potetgull i perioder, og til steinalderkost med sunne og naturlige råvarer som mennesket er designet for å spise. Jeg ser flere forskjellige steder at “lavkarbo” regulerer syklusen, spesielt om man har PCOS (hvilket jeg jo ikke har, men prinsippet er vel det samme – hormonene stabiliserer seg). Ikke lever jeg på “lavkarbo” som sådan heller, men jeg har jo kuttet ut verstingene (korn, mais, ris og poteter) av andre grunner.
Jeg kunne kanskje spart meg for flere års ufrivillig barnløshet, legebesøk, lapraskopi og medisiner om jeg bare ikke hadde levd på den jævla kornmaten hele livet mitt, med andre ord..?
Dette avgjør saken, om det noen gang var noen tvil:
Jeg skal aldri tilbake til det gamle kostholdet igjen.
), men du kan også få kjøpt tøybind fra 
