Jeg har grublet og testet litt i et par dager nå, og nå ser det endelig ut som jeg har klart det: Nå er det ikke bare én privat kategori, men to, som begge krever separate brukergrupper. Sånn at du enten kan få tilgang til begge, eller til bare en av dem – alt ettersom hva du og jeg vil at du skal.

Kategoriene det gjelder, er for det første Vilde sin egen kategori, hvor jeg kaster meg ut i full blown mammablogging. Den er beskyttet fordi Vilde selv aldri har bedt om å bli utlevert på åpent nett, men man har dog likevel behov for å blogge litt av og til, for å dele med familie og venner.

Mammabloggedebatten er en viktig debatt, og nå har den blitt tatt opp igjen av NRK og videreført av blant annet Mammadamen. Problemstillingen går på barnas beskyttelse og rett på privatliv, og hvordan disse barna vil se på sin ufrivillige tilstedeværelse på internet den dagen de blir tenåringer.

Dette er noe jeg har tenkt en del over. I mitt tilfelle begynte jeg å blogge da jeg var ufrivillig barnløs, og skrev meg gjennom legebesøk, utredning, positiv test, svangerskapskvalme og barseltid. Så fortsatte jeg å skrive om livet som hjemmemamma, hvor datteren min unektelig hadde en nøkkelrolle.

Men så skjedde det noe. Den lille babyen min ble stor. Hun begynte i barnehagen, og fikk et helt eget liv uavhengig av meg. Hun ble mer og mer sin egen person, fra å være et babylagingsprosjekt til å bli et fullstendig lite menneske, separert fra min kropp. Hun har blitt helt sin egen.

Det er der grensen går, føler jeg.

For der det er greit å legge ut et bilde av en lubben, liten baby som ingen vil kjenne igjen senere, er det ikke greit å legge ut bilder av større barn som blir mer og mer den de vil være når de blir store.

Og der det er greit å legge ut informasjon om en gurglende søt lykkeklump, er det ikke greit å legge ut et selvstendig tenkende lite menneskes tanker og meninger om verden hun lever i.

Det blir litt som med copyrighten, tenker jeg. Når en viss “kunstnerisk høyde” og individualitet oppnås, da er det overtramp å publisere det uten opphavsmannens tillatelse – og all den tid opphavsmannen i dette tilfellet er under 18, så er det foreldrene som må ta avgjørelsen på sitt barns vegne – ikke sine egne.

photo credit: Engin Erdogan

Jeg blogger fortsatt om datteren min fra tid til annen. Men jeg gjør det i en kategori som er beskyttet fra omverdenen og googlesøk, hvor jeg selv har full kontroll på hvem som får lese og ikke, i en setting som vil være tilnærmet lik “det virkelige livet” hvor jeg snakker på telefonen med venninner eller viser bilder til familien.

Blogging er en super måte å oppdatere venner og familie på, selv om de ikke bor i umiddelbar nærhet, og internet har nå etterhvert kommet til å erstatte melkerampa. Sosiale medier tillater at samfunnet er i kontakt med seg selv igjen. Der vi før visste at Per oppi lia var dønn god til å snekre, så vet vi nå at Kari på [sett inn nettadresse her] er kjempegod til å lage mat og hekle – selv om hun kanskje faktisk bor i Uganda. Og om vi trenger råd angående oppskrifter, det være seg mat eller håndarbeid, så er det henne vi går til. Akkurat som vi ville tråkket en tur oppi lia om vi trengte snekkerhjelp før.

Vår verden har blitt mindre igjen, og Blogglandia er like gjennomsiktig som et bygdesamfunn. På godt og vondt. Det er ikke BARE fordeler med at naboen vet hva du gjør. I en verden hvor alle vil oss vel, så OK, men sånn er det faktisk ikke. Det så vi sist når Voe la ned bloggen sin etter for mange ondsinnede kommentarer av internets versjon av sladrekjerringene bak gardina.

Blogging og sosiale medier er og blir et realityshow. Det er naivt å tro noe annet.

Mitt barn har ikke bedt om å bli realityshow-stjerne, og selv om jeg savner å vise frem den lille, nydelige jenta mi til verden, så har jeg ikke tenkt å sette henne i den situasjonen. Men jeg gleder meg litt til hun blir stor nok til å starte sin egen blogg. Hvis det ikke er fossilt innen den tida, da.

PS! Om du vil lage din egen beskyttede kategori hvor kun utvalgte lesere har tilgang, så kan du laste ned en wordpress-plugin som heter Private Suite. Den lar deg bestemme hvem som skal få lese hva.

Det hender at debatten om barn og mammablogger kommer opp, og jeg vil bare dele noen av mine tanker om dette. Som dere vet, har min datter sin egen kategori her inne, og denne er beskyttet fra omverdenen.

Jeg følte at det gikk en grense for når det ikke var helt greit å dele henne med resten av verden når hun i høst ble stor jente og begynte i barnehagen. Nå er småbarnstiden hennes over. Nå er hun helt sin egen person, med sine egne meninger, sine egne rettigheter og sitt eget liv som er uavhengig av mitt. Da er det feil av meg å eksponere henne for offentligheten.

photo credit: lrargerich

Man kan gjøre det med en baby, og man kan gjøre det med en liten toddler som stabber avgårde. Men man kan ikke gjøre det med en liten dame som får en stadig sterkere bevissthet rundt hvem og hva hun er. Det blir veldig feil.

Men jeg liker jo å blogge om henne. Jeg liker å dokumentere den tiden som renner ut mellom fingrene mine, og jeg liker å kunne dele dette med dem det er naturlig å dele det med. Ikke hele omverdenen, men familie og venner og andre jeg naturlig ville fortalt disse tingene til.

Et annet poeng er at jeg vet hvor harde bud det kan være i venninneflokker sånn omtrent når de fyller 10. Jeg har vært 10 år selv, nemlig. Men vi hadde ikke internet og google som ammunisjon den gangen. Heldigvis. Dagens bloggebarns liv, derimot, er nå så godt dokumentert og tilgjengelig at det ikke vil være noe problem å finne mobbestoff, om man skulle få for seg at man trengte sånt.

Man vet aldri.

Så derfor, altså, har jeg beskyttet Vildes kategori.

Det var ikke så vanskelig, og jeg vil gjerne dele metoden med andre bloggemammaer.

Du trenger en wordpressblogg. Det er mye mulig blogspot og de andre også har sånne funksjoner, dog, men jeg bruker wordpress og kan bare uttale meg om det.

I denne wordpressbloggen går du inn på Admin -> Plugins -> Add New. I det feltet som da kommer opp, skriver du Private Suite, og søker. Akkurat nå kommer den opp som nr 1 i lista, og du trykker “Install Now”.

Så går du til settings helt nede i admin-menyen, og klikker på Private Suite. Her fyller du inn detaljene for hva som skal stå foran tittelen i de beskyttede innleggene, og velger hvilke kategorier du ønsker å beskytte. Husk også å bestemme hvem som skal få lese den. Subscribers er den standardrollen brukere av bloggen din får i det de legges til, så det kan være greit dersom du ikke har tenkt å lage et større gradsystem på hvem som kan lese hvilke kategorier.

Når dette er lagret, går du opp til Users i admin-menyen. Her velger du Add New, og kan begynne å legge til hvem du ønsker å gi tilgang. Du trenger bare å gi dem et brukernavn og legge til mailadressen deres, pluss å lage et midlertidig passord. Om du haker av for det, vil brukeren så få en mail tilsendt med både brukernavn og passord. Dette passordet kan brukeren selv endre ved å logge seg inn på den profilen du nå har laget. Innloggingsadressen er http://www.navnpåbloggendin.comellerno/wp-login (eller wp-admin, om dette ikke funker).

Når så brukeren logger seg på, har vedkommende tilgang til den private kategorien. Om noen forsøker å gå inn på den uten å være innlogget, kommer de til en 404-side som sier “Ooops, how did you get here”. Teksten og informasjonen på denne siden kan du selv oversette eller endre, om du har lyst, ved å gå inn på Appearance -> Editor og velge en fil som heter notfound.php.

Alt du nå legger i denne kategorien vil være automatisk beskyttet. TweetMeme-knappen vil få et spørsmålstegn i seg fordi det ikke er mulig å retweete dette innlegget, og om du velger å dele linken på facebook og så videre, så vil ikke facebook være i stand til å hente feed fra tekst eller bilder eller noe som helst – alt man ser er selve url’en.

Og det er det.

Mor kan blogge uforstyrret videre, og barn er beskyttet mot omverdenen og uvedkommende.

PS! Sjekk at bloggen din er satt opp slik at man ikke kan registrere seg selv, for ekstra sikkerhet. Dette gjør du på Settings, hvor du ser etter at  “Anyone can register” ikke er krysset av. Sjekk også at New User Default Role er satt som Subscriber.