Første uke på tasegsammen-regimet høsten 2011 er i havn, og jeg kan med glede meddele at jeg har gått ned 600 gram (hvilket er særdeles bra, med tanke på at dette sammenfalt med det desidert tyngste punktet i syklusen). Jeg klarte målet med 4 timers aktivitet, og jeg har loggført hva jeg har spist for å sjekke at karbonivået er der det skal (mellom 50 og 100).Der er det stort sett, et par dager måtte jeg faktisk spise litt ekstra for å få det opp over 50.

Nå som livet mitt begynner å lande littebitt (sånn mens vi venter på de neste tre eksamenene og juleforberedelser, mener jeg), er det på tide å ta tak i helse og kosthold igjen. Det har nemlig sklidd litt ut nå under det verste stresset, beklageligvis, og jeg trenger virkelig å få orden på det og å få det til å funke i den hverdagen jeg faktisk har.

I beste multitaske-ånd har jeg til og med bestemt meg for å videoblogge mye mer, og her er dagens tale fra bilen, på vei til helsestudioet.

Etter en sommer hvor ting har gått litt ut av sporet, og etter en høst hvor søtsuget dessverre har dominert mer enn det som godt er, har jeg innsett to ting.

1. Jeg blir dritdårlig av det mange ville ønske å kalle “normalkost”

og 2. Jeg bør komme meg tilbake igjen på steinalderkost.

Steinalderkost kan sies å være en variant av lavkarbo, i og med at man kutter ut korn, mais, poteter og ris, men man kutter også ut erter, bønner og linser, samt all prosessert mat. Til gjengjeld spiser man kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, frukt, bær, nøtter… og jeg spiser også meieriprodukter, fordi jeg vet jeg tåler det veldig godt. Jeg teller ingen kalorier, og jeg teller ingen karbohydrater. Men jeg er veldig nøye på kjemikalier, e-stoffer og ting jeg ikke vet hva er.

Endelig!!

Nå har det stått bom stille lenge, lenge, så i dag er jeg overlykkelig over å kunne melde at den endelig har løsnet igjen. Jeg har gått 700 gram ned den siste uka, noe som er bortimot helt perfekt.

For å spole tilbake litt, til før eksamen, så tror jeg faktisk at jeg gikk ned littegranne da også, men det ble ikke registrert. En halv kilo eller så, ned fra 74 der det har ligget i over et halvt år. Men så kom eksamen, og jeg valgte å karbe opp i den perioden (de kan si hva de vil, jeg BLIR dummere av lavkarbo og går beviselig ned en karakter om jeg ikke pøser på med karber i den perioden – du kan få se på vitnemålet mitt om du ikke tror meg).

Men ja. Uansett.

Faktisk.

Eller litt, i alle fall.

Etter over 8 måneder på lavkarbo, med en vektnedgang på 7 kg hvorav halvparten av det var vann som forsvant de første par ukene, er det bare å innse det: for meg må det hardere krutt til. Det holder ikke å kutte karbene og pøse på med fett. Ikke for meg.