Det er liksom ingen tvil om at menneskeheten har rota det til for seg selv, med tanke på miljø, helse og ressursbruk. Det er for mange av oss. Maten er feilfordelt. Vi lager for mye søppel. Vi spiser for dårlig, vi bruker for mye medisiner som igjen ender ut i vannet som påvirker fiskene vi spiser (sånn i tillegg til det de måtte få i seg av kvikksølv og andre miljøgifter), og i det hele tatt.

Det er mange forklaringer og begrunnelser for hvorfor vi har havna i denne situasjonen, men jeg tror det koker ned til en ting og en ting alene:

Vi skulle aldri begynt å leve på korn.

Ikke bare begynte urmenneskets helse å svikte etter at korn (mais og ris er også korn, så dette gjelder alle kontinenter) ble innført som standard, men det førte også til at urkvinnen begynte å gi barna sine grøt fra et veldig tidlig tidspunkt. Som kjent blir en kvinne midlertidig ufruktbar når hun ammer et barn tilstrekkelig hyppig, og det var i all hovedsak dette som gjorde at hun ikke fikk barn mer enn hvert 3. – 4. år.

Det er også sånn at det er tilbud og etterspørsel som gjelder hva morsmelk angår. Når barnet spiser seg mett på andre ting, går morsmelkproduksjonen ned og ammingen blir følgelig også redusert. Barnegrøtens inntog førte dermed til at kvinnen ble fortere fruktbar igjen. Hun fikk flere barn, og de kom hyppigere. Vi fikk en befolkningsvekst, som igjen førte til hungersnød.

Et av problemene med korn, er at det krever ganske mye ressurser for å få næring ut av det. Det ett menneske kan bære med seg i hendene, er ikke engang nok til å dekke energibehovet for å bære det med seg i det hele tatt, og dermed møtte man på en ny utfordring. Man behøvde arbeidskraft. Ikke bare ble kvinnen mer fruktbar enn tidligere, men det ble også nødvendig å sette mange barn til verden sånn at de kunne være med å bidra i arbeidet på gården, selv om noen av dem skulle dø av underernæring og sykdom. Det var ikke uvanlig at en kvinne ble gravid igjen nesten med en gang hun hadde født, og fikk omtrent ett barn i året i motsetning til hvert 3. -4. år, slik naturen hadde tiltenkt det.

Og så ble altså balansen fullstendig forskjøvet. Det skal ikke gå for mange generasjoner hvor man får tre ganger så mange avkom som naturbalansen tillater før det begynner å gå galt.

Det er for mange av oss. I tillegg har vi her i vestlige strøk valgt oss en livsstil som heller ikke er i nevneverdig balanse med naturen. Vi kan kanskje ikke snu befolkningsveksten (det er skrekkelig ironisk at vi bekymrer oss så mye om rovdyrbestanden, uten tanke for at vi er det største rovdyret av dem alle, og som presenterer den desidert største ubalansen!), men vi er nødt til å revurdere ressursbruken om det skal være mulig å skape en viss bærekraft.

Kanskje vi til og med må være enda litt mer forsiktige enn vi ville vært om vårt befolkningstall stod i noen som helst forhold til resten av økosystemet vi lever i.

Kilde og inspirasjon:

Den ensomme apen – instinkt på avveie, av Bergljot Børresen

Ja, dette innlegget vil kanskje ikke være så himla interessant for en del av dere, men for meg er det det – og det er MIN  blogg!

Saken er, kjære leser, at jeg nå kan konstatere at jeg ser ut til å ha fått regelmessig menstruasjon. Ikke “igjen”,  for jeg har aldri hatt det noengang. Dette er en ny opplevelse for meg.

Syklusene mine har variert mellom 30 – 60 dager. Faktisk sitter jeg nå og ser på mine gamle stats fra FertilityFriend, fra den gang jeg chartet syklusene for å bli gravid, og de forteller meg at snittet var på 38,3 dager. Da har jeg utelukket de medisinerte syklusene og min lengste syklus som var hele 65 dager lang. Det var helt villt, rett og slett. Og det har jo alltid vært sånn.

Nå endrer det seg, ser det ut som.

Min forrige syklus var på 28 dager, og denne var på 29. Det er to perfekte sykluser på rad, og det har ALDRI skjedd før! Ekstra morsomt er det å observere at det faller fullstendig sammen med månesyklusen også, siden det er nymåne nå. Forskerne mener at urkvinnen hadde eggløsning på fullmåne og menstruerte på nymåne. Nymånen var helt ny tidlig i går.

Hvorfor har syklusen min stabilisert seg?

Mest sannsynlig er det fordi jeg har lagt om kostholdet, fra helt vanlig norsk kosthold med kanskje litt overkant av potetgull i perioder, og til steinalderkost med sunne og naturlige råvarer som mennesket er designet for å spise. Jeg ser flere forskjellige steder at “lavkarbo” regulerer syklusen, spesielt om man har PCOS (hvilket jeg jo ikke har, men prinsippet er vel det samme – hormonene stabiliserer seg). Ikke lever jeg på “lavkarbo” som sådan heller, men jeg har jo kuttet ut verstingene (korn, mais, ris og poteter) av andre grunner.

Jeg kunne kanskje spart meg for flere års ufrivillig barnløshet, legebesøk, lapraskopi og medisiner om jeg bare ikke hadde levd på den jævla kornmaten hele livet mitt, med andre ord..?

Dette avgjør saken, om det noen gang var noen tvil:

Jeg skal aldri tilbake til det gamle kostholdet igjen.

En ting jeg merker engasjerer meg mer og mer, er nåtidens menneskehets kornbesettelse. Det er korn og gjærbakst overalt, og vi er oppfostret på brød og melk.

Men det var ikke alltid sånn.

I 2,5 millioner år var vi jegere og samlere. Vi spiste kjøtt, egg, fisk, frukt, nøtter, bær og grønnsaker. Dette er hva evolusjonen har forberedt oss på. Dette er hva vi er designet til å spise. 10 000 år i evolusjonsmessig sammenheng er ingen verdens ting, og vårt system er ennå ikke tilpasset til å håndtere korn.

Steinaldermannen brukte ikke energi på å samle korn. For det første er det vanskelig å bære med seg mer enn en håndfull, og for det andre er det ikke spiselig før det er kvernet, tilsatt vann, bakt ut og stekt. Mengden energi man får ut av denne munnfullen kornmat er ikke i nærheten av mengde energi man bruker på å sanke, prosessere og spise den. Korn var faktisk ikke noen stor del av kostholdet vårt, og ble i beste fall brukt som nødrasjon.

photo credit: tillwe

For hva er det egentlig som skjer når du spiser for eksempel et maiskorn? Det går rett gjennom fordøyelsen, og kommer ut like helt – fordi vi kan ikke fordøye det. Maiskornet ville blitt plantet der nå vi engang satt oss ned for å gjøre vårt fornødne, og så har maiskorn og menneske fullført den eneste funksjonen vi har sammen. Og det samme skjer om du spiser andre korntyper, som hvete, havre og så videre. Skal du klare å fordøye det, så må du gjøre en hel del med det først – og kanskje du ikke engang fordøyer det som du skal da heller. Om du er plaget med luft i magen og masse vann i kroppen, kan dette faktisk være forklaringen. Korn er ikke menneskemat. Korn er ment for andre skapninger, men ikke oss.

Det skjedde underlige ting etter at mennesket la om til landbruk. Ikke bare ble vi mindre av vekst, men ting som tidligere ikke er funnet i menneskelevninger begynte for første gang å melde sin inntreden i menneskeverdenen.Vi fikk gikt, vi fikk tannråte, og vi fikk plutselig en hel del degenerative sykdommer vi ikke tidligere hadde hatt. Overvekt, diabetes, høyt blodtrykk… alle disse livsstilssykdommene kan spores tilbake til da vi la om fra jeger/samler-kosthold til landbruk. Hulemannen viser bemerkelsesverdig god helse, til sammenligning (om man da ser bort i fra skader og infeksjoner i sår og så videre).

Forskning viser også at det å gå tilbake til det gamle, gode kostholdet er heldig for oss. Lavkarbo er for eksempel en diett som mange sverger til i våre dager, og mange hevder at de har fått merkbart bedre helse etter at de la om. De tror det er fordi de har kuttet ut karbohydrater som sådan fra kostholdet, men faktum er at de aller fleste karbohydratene de har kuttet ut er fra nettopp korn, mais og ris (som jo også er et korn, per definisjon). ¹

Omleggingen hadde også andre, mindre heldige effekter. Kvinner begynte å gi babyene sine grøt, og samtidig skjedde det en befolkningseksplosjon. Forklaringen er sannsynligvis at ammingen, som jo hadde beskyttet kvinnen mot å bli gravid for tidlig igjen, ble trappet ned fordi barnet var mett på grøt, og dette betydde igjen at hun fikk flere barn, oftere enn før.

Og det er et tankekors, er det ikke?

80% av vårt kosthold består jo nettopp av korn, fra hvetebollen i kantina til sausen du har til middag – til og med kjøttet kan finne på å ha fått tilsatt mais i seg, tro det eller ei. Ungene får korngrøt fra de er 4-6 måneder gamle, og etter det spiser man sannsynligvis (om man ikke allerede har funnet ut at det er dumt) korn til frokost, lunsj, middag og kvelds.

Dette er økonomisk forsvarlig, fordi kornet lar seg lagre på en helt annen måte enn hva kjøtt, egg og grønnsaker kan.

Men er det smart?

Det tror ikke jeg.

—

Om du er interessert i å lese mer om dette, eller se på aktuell forskning og så videre, anbefaler jeg deg å lese inne på Cordains ThePaleoDiet.com. Du kan også lese boken Steinalderkost av samme mann, og Den ensomme apen er også verdt å titte på.