Nå har det stått bom stille lenge, lenge, så i dag er jeg overlykkelig over å kunne melde at den endelig har løsnet igjen. Jeg har gått 700 gram ned den siste uka, noe som er bortimot helt perfekt.
For å spole tilbake litt, til før eksamen, så tror jeg faktisk at jeg gikk ned littegranne da også, men det ble ikke registrert. En halv kilo eller så, ned fra 74 der det har ligget i over et halvt år. Men så kom eksamen, og jeg valgte å karbe opp i den perioden (de kan si hva de vil, jeg BLIR dummere av lavkarbo og går beviselig ned en karakter om jeg ikke pøser på med karber i den perioden – du kan få se på vitnemålet mitt om du ikke tror meg).
Soya er en av de tingene jeg unngår som best jeg kan. Dette kommer kanskje som en overraskelse på mange, men soya er faktisk ikke sunt. I det hele tatt.
Den første grunnen til at jeg begynte å unngå soya, er at den er en østrogenhermer og er dermed godt egnet til å sette hele hormonsystemet ut av balanse. Menstruasjonssykluser ute av kontroll og barnløshet har vært en stor utfordring i livet mitt, og jeg har ikke tenkt å gjøre det verre nå som jeg kanskje etterhvert skal prøve på baby nummer to. Her om dagen innså jeg faktisk at tiden er i ferd med å renne ut, for grensa for å søke om assistert befruktning er 38 år. Jeg fylte nettopp 35, og ting tar tid.
Menn bør heller ikke spise soya av denne grunnen, forresten, fordi for mye østrogen betyr lavere testosteron og dermed også lavere sædkvalitet og potensproblemer.
This case indicates that soy product consumption is related to hypogonadism and erectile dysfunction. Kilde
Desto mer jeg leser om dette, desto mer sikker blir jeg på at soya ikke har noe i kostholdet mitt å gjøre. For ikke bare påvirker soya kjønnshormoner hos både kvinne og mann, men den påvirker også skjoldbruskkjertelen negativt. Soya er goitrogenisk – den får med andre ord skjoldbruskkjertelen til å hovne opp, en tilstand som kalles struma. Det som skjer da, er at kroppen ikke klarer å ta opp nok jod, som igjen fører til at forbrenning og hormonbalanse forstyrres. Hos helt friske mennesker har man sett kun en liten endring, men om man har ligger i grenseland fra før, får man fort større problemer:
There is a 3-fold increased risk of developing overt hypothyroidism with dietary supplementation of 16 mg soy phytoestrogens with subclinical hypothyroidism. Kilde
Soya gir også ofte en kryssreaksjon om man er allergisk mot hvete. Hvete er noe jeg har oppdaget at jeg tåler ganske dårlig. Jeg vet ikke om dette handler om glutenintoleranse, hveteallergi eller noe annet, men jeg tenker: hvorfor ta sjansen? Legen min forklarte meg en gang at kroppen har kjempa ganske hardt før faktiske allergisymptomer viser seg, og dette kan stresse systemet ganske mye.
Det er også mange flere grunner til å unngå soya, mange av dem kan du høre om i denne videoen.
Det er dessverre ikke helt enkelt å faktisk unngå soya helt, begynner jeg å skjønne, for det tilsettes i nærmest sagt ALT. Mens jeg skriver dette, sitter jeg og koser meg med en kokesjokolade. Jeg plukket den opp isted, og ganske riktig: soyalecitin er en av ingrediensene.
Og hva kjøtt angår… det er heller ikke hva det engang var. Bedre Gardsdrift kunne for litt siden melde at det er stadig mer soya i norsk kraftfôr. Det er dårlige nyheter, fordi man blir faktisk det man spiser. Dyr også. Kjøttet på middagstallerkenen er direkte påvirket av det dyret spiste i livet sitt. Og du påvirkes av det igjen, det er ingen måte man kan unngå det på.
Så hva gjør man, spør jeg meg selv om nå.
Jeg kommer til å dyrke grønnsakshage her i år, for å få mest mulig rene produkter til meg og familien min. I en ideell verden ville vi også spist masse viltkjøtt istedenfor kjøtt som er ødelagt med kosthold som ikke faller seg naturlig for dem (egentlig er det helt galskap at en norsk ku skal spise asiatiske bønner!), men viltkjøtt er fryktelig dyrt og kan dessverre ikke inngå i det daglige kostholdet her i huset.
Men løsningen, tenker jeg, kan dog være å spise fryktelig mye mer viltfanget fisk enn vi gjør her i huset nå. Sunn, fri mat som har levd et lykkelig liv og spist det den skal spise – og som samtidig inneholder jod direkte fra havet.
Det blir en vinn/vinn-situasjon. Så det blir kostholdsprosjektet fremover, samt bli enda mer oppmerksom på soya i kostholdet for å balansere hormonbalansen.
Disclaimer: Dette er kun mine egne tanker og teorier om helse, og jeg er ikke lege. Om du forsøker å prøve noe av det samme som jeg gjør, er dette på eget ansvar – ta kontakt med legen din for råd om din spesielle helsesituasjon før du starter egenbehandling!
Etter å ha hatt opphovnet skjoldbruskkjertel i flere dager, bestemte jeg meg endelig for å slutte på macaen. Det er ikke noe vits når den stresser kroppen sånn, og takket være den vet jeg for en gangs skyld ikke når jeg hadde eggløsning heller…
Maca kan som kjent gi struma dersom kostholdet mangler jod, så jeg fortsetter på jod – kroppen min trenger det åpenbart. Det kan visst ta noen måneder før jodlageret er fylt opp, så jeg får se om jeg forsøker meg på maca igjen til sommeren en gang.
I mellomtiden holder jeg på å lese om skjoldbruskkjertelen og akkurat hvordan dette med jod fungerer. Kortversjonen er at dette er hva forbrenningen lages av.
For har du noengang tenkt på paradokset at man kan være så energiløs og sliten, mens kroppen visserligen har lagret energi i bøttevis? Hvorfor bruker den det ikke? Hvordan kan det ligge så mye energi i form av fett på kroppen, uten at det faktisk blir forbrent og brukt til å holde energinivået oppe?
Jeg begynner å forstå at dette funker omtrent som en vedovn. Det hjelper jo ikke om du har ovnen full av ved om du ikke har god nok trekk der, da vil det aldri ta ordentlig fyr uansett hva ellers du måtte gjøre. Og det er akkurat dette skjoldbruskkjertelen gjør – den tar jod og lager et hormon som tilfører cellene oksygen. Om dette mangler, blir man sliten samtidig som energien heller ikke kan forløses som den skal.
Etter at jeg kuttet ut maca, kjennes det som om joden fyrer opp systemet mitt. Jeg har en del mer energi, og jeg venter spent på å se om dette også vil medføre vektnedgang i neste omgang.
Jeg har fortsatt en del “ved” rundt magen, nemlig, og jeg kunne ønske meg at det ble brukt opp snart.
Disclaimer: Dette er kun mine egne tanker og teorier om helse, og jeg er ikke lege. Om du forsøker å prøve noe av det samme som jeg gjør, er dette på eget ansvar – ta kontakt med legen din for råd om din spesielle helsesituasjon før du starter egenbehandling!
Jeg jobber stadig med å stable kroppen min på beina igjen og stabilisere den, og i de siste dagene har jeg lagt til et par nye kosttilskudd på lista mi. Fra før av tar jeg B-vitaminkompleks, jern og D-vitamin, samt en teskje Purelygreens og en kopp lakrisrot-te i ny og ne, men kroppen min trenger mer etter årevis med elendig kosthold og total neglisjering. Roma var ikke bygget på en dag, og det er mange byggeklosser som mangler her. Ting vil ta tid.
En ting jeg har tenkt å ta lenge er maca. Faktisk har jeg tenkt på det så lenge at jeg allerede har en stor kilospose liggende i skapet som har gått ut på dato. Dens store egenskap er nemlig å balansere hormonnivået uten faktisk å tilføre hormoner i det hele tatt, og jeg bestilte meg en pose da vi forsøkte å lage Vilde. Men så ble jeg gravid mens jeg ventet på forsendelsen, og jeg ville ikke starte på noe nytt mens jeg gikk gravid eller ammet – noe jeg gjorde lenge, lenge. Derfor ble den liggende, og har visst gått ut på dato i mellomtiden.
Hormonene mine, eller det vil si menstruasjonssyklusen, er betraktelig mer stabil nå enn den har vært tidligere, men den er fortsatt ikke helt på plass. Dessuten nærmer det seg tiden hvor vi skal forsøke å lage en lillebrøster til Vilde, og det er på tide å tenke fertilitet igjen, både for meg og ham. Derfor har jeg nå kjøpt maca, denne gangen i kapselform, og jeg tar 1-3 om dagen av disse. En annen hyggelig sak med maca er nemlig også at det er en energibooster – og det kommer også godt med. Maca er forøvrig en nepelignende grønnsak fra Peru, og er egentlig ikke så veldig mystisk i det hele tatt – om enn regnet som legemiddel i Norge, noe jeg først fant ut når jeg researchet for dette blogginnlegget. I utlandet selges den dog fritt.
Macaroten
Etter at jeg la om fra halvfabrikata til tilnærmet likt steinalderkost, har det skjedd en god del endringer i kroppen min, og de fleste til det langt bedre. Men det er én ting jeg har blitt oppmerksom på de siste dagene, og det er at skjoldbruskkjertelen min er litt på tur igjen. Den har hovnet litt opp, og jeg har en tykk følelse i halsen.
Før mine kjære lesere blir fryktelig bekymret over dette, kan jeg dog berolige dem med dette har skjedd før og at at ja, jeg har vært hos legen med dette et par ganger tidligere. Han har sett på det og sier at det er ikke-malignt struma (altså ikke farlig i det hele tatt), at blodprøvene mine er fine hva skjoldbruskkjertelhormoner angår, og at heller ikke røntgen avslører noe å bekymre seg for. Legen ser dermed ingen grunn til å gjøre noe fra eller til. Jeg følger det dog med argusøyne selv, fordi det er stoffskifteproblemer på pappa sin side av familien.
Det som antagelig er skjedd nå, er at kostholdsendringen medførte mindre tilførsel av jod. Dette er et mineral som finnes i ting som meieriprodukter (som jeg har kuttet sterkt ned på), bordsalt (som jeg har kuttet absolutt helt ut) og sjømat (som jeg virkelig ikke er flink til å spise i det hele tatt). Det ville ikke forundret meg i det hele tatt om jeg har pådratt meg jodmangel, for jeg burde virkelig spise mer sjømat!
Og om det er noe skjoldbruskkjertelen trenger for å fungere, så er det nettopp jod. Mangel på jod kan gi struma, og selv om det påstås at dette er sjeldent i Norge, så gjelder det de av oss som spiser en del meieriprodukter, bordsalt og sjømat. Det gjør jo ikke jeg nå.
Og så da… kommer bomben. Det viser seg nemlig at maca i seg selv kan trigge struma, dersom kosten inneholder lite jod.
Maca is consumed as food for humans and livestock, suggesting any risk from consumption is rather minimal. It is considered safe to eat as any other vegetable food. However, maca does contain glucosinolates, which can cause goiters when high consumption is combined with a diet low in iodine. KILDE
Det er en dead giveaway, right there. Antagelig er det macatilskuddet jeg har tatt i en ukes tid nå som har trigga skjoldbruskkjertelen denne gangen og fått den til å hovne opp. Om jeg hadde hatt nok jod i kostholdet, ville det ikke skjedd.
Dette kan muligens også forklare hvorfor jeg ikke går mer ned i vekt, selv om jeg daglig går lange turer i skogen og spiser veldig sunn mat mesteparten av tida. Skjoldbruskkjertelen styrer nemlig forbrenningen, og om den er ute av kurs, så er det vanskelig å gå ned i vekt (eller opp, om den er overaktiv). Det er rett og slett umulig å få skikk på energinivået om den er ute av spill.
I dag har jeg derfor kjøpt meg jodtilskudd i form av kelp (sjøtang-tabletter) også, for å være på den sikre side hva dette angår. Jeg brukte det faktisk for noen år siden, mens jeg var på mitt mest utbrente, og jeg merket stor forskjell på energinivået den gangen. Så jeg vet dette er noe som har fungert godt tidligere.
Rose Cole, en holistisk ernæringscoach, har laget en video på dette som jeg tilfeldigvis kom over i dag mens jeg surfet rundt på siden hennes. Der snakker hun om en jod-test man kan ta på seg selv, for å se om man faktisk har mangel eller ei. Den utfører jeg på meg selv akkurat nå mens vi sitter her, og er enkel og billig. Jeg kjøpte en liten flaske jod på apoteket i dag, til 75 kroner eller noe sånt. Nå har jeg smurt på meg en flekk på ca størrelse med et kronestykke, og tiden det tar før kroppen min har absorbert den brune jodflekken vil si noe om hvor sterkt kroppen trenger jod. Er den borte før 24 timer har gått, trenger man tilskudd. Så vi får se hvordan den ser ut i morgen kveld!
Om ikke jodtilskuddet i form av kelp hjelper rimelig fort, kommer jeg dog til å droppe maca en stund. Jeg tar ingen sjanser, og det er ikke alt det er verdt å eksperimentere for mye med. Bare så det også er sagt.
