Hei på deg!

Jeg heter Jeanette Flåterud, og jeg er blogger, nettstedeier, nettbutikkeier, litteraturstudent og mamma – alt på en gang. Dette er bloggen min, og her vil du finne et nokså bredt spekter av innhold. For enkelthetens skyld har jeg delt den inn i seks kategorier, som hver representerer et viktig område i livet mitt og en stor del av meg selv. Som du ser i menyen til høyre, skriver jeg om blogging og det å jobbe på internet, helse, hverdagsliv,  kreativitet, alternative tanker og litteratur. I tillegg har min datter fått en egen kategori som bare er for henne, hvor kun inviterte har tilgang til å lese.

Denne bloggen er satt opp av flere grunner. For det første tror jeg ikke jeg kan leve uten å skrive, det har blitt en for stor del av tankeprosessen min til at jeg klarer å la det være. Men bloggen er også satt opp for å knytte et nettverk med likesinnede mennesker der ute på det store internettet. Jeg ville elsket det om jeg ”traff” flere kreative sjeler der ute, om det er i form av andre nettstedeiere, håndarbeidsmennesker, mennesker som er opptatt av helse og kosthold, eller som er glad i litteratur. Kanskje jeg også kan klare å bidra med litt inspirasjon til deg som er opptatt av noe av dette? Det ville i så fall gjort meg svært glad.

Litt om meg…

Jeg er født og oppvokst i en liten bygd i Telemark, sammen med mamma, pappa og to yngre søstre. Fra jeg var liten av, fulgte jeg mine egne veier, og begynte å samle urter da jeg var omtrent 7 år gammel. Sommerene ble tilbrakt på sykkelen med mammas handlenett og en saks, og rommet mitt var fullt av urter som hang til tørk og Norgesglass fulle av ferdig tørkede urter. Samtidig leste jeg yogabøker mens de andre fortsatt leste hestebøker, og jeg hadde pløyd meg gjennom Hulebjørnens klan før jeg var 13.

Men så ble jeg større, og jeg rotet meg helt vekk fra det livet jeg var ment til å leve. Jeg tok lappen og la vekk sykkelen. Jeg sluttet å lese. Begynte å gjøre andre ting, som virkelig ikke passet meg. Det ene tok det andre, og plutselig en dag traff jeg bunnen fullstendig.

Bunnpunktet

24 år gammel lå jeg på gulvet i en tom kjellerleilighet. Det var rett før jul, og samboeren min hadde akkurat vært i leiligheten og hentet tingene sine. Jeg gikk på arbeidsledighetstrygd og hadde ingen penger, men jeg hadde en bunke full av regninger jeg ikke klarte å betale. Jeg hadde flere katter som jeg var alvorlig allergisk mot. Jeg ante ikke hva jeg drev med, eller hvorfor. Alt jeg visste, var at livet mitt var ødelagt.

Noe måtte virkelig gjøres.

Alt jeg hadde lest i barndom og tidlig ungdom om selvutvikling og egenterapi kicket til slutt inn. Jeg visste jo hvordan jeg skulle snu dette rundt, og jeg visste jo hvor jeg skulle finne mer informasjon og inspirasjon, takket være uendelige timer tilbrakt på biblioteket. Og så jeg gjorde. Samtidig hadde jeg akkurat begynt å studere til å bli førskolelærer, sånn at jeg også lærte meg pedagogikk og psykologi mens jeg jobbet med meg selv, og sånn ble jeg faktisk min egen pedagog en lang, lang stund.

Jeg restituerte både psyken min og økonomien min. Det tok meg to år å gjøre det siste, men jeg gjorde det samtidig som jeg studerte og gikk ut med et vitnemål hvor halvparten av karakterene står til laud. Fem måneder senere hadde jeg fått meg jobb.

Men suksessen kom med en prislapp.

Helsen, som hanglet fra før av, hadde ikke klart to og et halvt år på makaroni, cola og røyk, med 100% studier og så mange jobber jeg hadde måttet ta ved siden av for å klare å håndtere gjelda – det siste, avsluttende året hadde jeg faktisk tre jobber i tillegg til skolen. Alt kræsja. Jeg hadde ikke vært lenge i jobb før jeg fikk diagnosen fibromyalgi, og ble sendt rett ut av arbeidslivet igjen nesten før jeg hadde begynt. Jeg hadde ikke engang jobbet lenge nok til å få inntekten som grunnlag for attføringspengene, og det var tilbake til start. Heldigvis var jeg i det minste gjeldfri denne gangen, med unntak av studielånet.

Veien videre…

Jeg skulle ønske denne delen av historien hadde en happy ending. Det har den ikke. Ikke enda. Men prosessen med å bygge opp livet mitt pågår stadig, og en dag skal jeg klare det.

Jeg har vunnet mange kamper.

Jeg har fått en ny samboer, og jeg har gått fra å være et knust vrak uten mål og mening på et kjellergulv, til å være en sterk dame som eier huset hun bor i sammen med sin kjære. Sammen har vi ei perfekt lita jente, unnfanget på selve morsdagen i 2007. Hun ble til under nedregulering til prøverørsforsøk, og er et lite mirakel i seg selv.

Helsen min blir stadig bedre, takket være min stadig voksende kunnskap om kosthold, trening og hvordan ting henger sammen, og takket være at jeg nå har gått tilbake til røttene mine med litteratur og natur. Det lønner seg aldri å være utro mot seg selv.

Snart er jeg i mål. Og denne bloggen skal handle om hvordan jeg gikk den siste etappen inn mot målstreken.

Kanskje vil du følge meg over.

Kanskje er du der jeg var, uten å vite hvordan du skal komme deg videre i livet ditt, og kanskje vil du finne inspirasjon til å klare det, du også.

Det håper jeg du gjør.

Velkommen til siste etappe!

PS! Du finner meg også på Twitter!