Etter en sommer hvor ting har gått litt ut av sporet, og etter en høst hvor søtsuget dessverre har dominert mer enn det som godt er, har jeg innsett to ting.

1. Jeg blir dritdårlig av det mange ville ønske å kalle “normalkost”

og 2. Jeg bør komme meg tilbake igjen på steinalderkost.

Steinalderkost kan sies å være en variant av lavkarbo, i og med at man kutter ut korn, mais, poteter og ris, men man kutter også ut erter, bønner og linser, samt all prosessert mat. Til gjengjeld spiser man kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, frukt, bær, nøtter… og jeg spiser også meieriprodukter, fordi jeg vet jeg tåler det veldig godt. Jeg teller ingen kalorier, og jeg teller ingen karbohydrater. Men jeg er veldig nøye på kjemikalier, e-stoffer og ting jeg ikke vet hva er.

Jeg merket det allerede etter to uker ute av regimet mitt, kroppen verket som om den hadde feber, og jeg ble stadig tommere for energi. Sånn har det vært hele sommeren, og faktisk også i de siste årene før jeg la om kostholdet. Dette har alt å si for meg.

Heldigvis for meg klarte jeg å holde selve kostholdet noenlunde stabilt, jeg har spist bare kanskje seks brødskiver i løpet av sommeren og middagene har også vært upåklagelige, med unntak av pizzaene vi har bestilt og grandiosaene vi har putta i ovnen på sløve dager – dem har det blitt altfor mange av. Men grunnmuren har holdt seg stabil, og det er ikke noe større problem å få det tilbake i spor heller. Det verste var å kutte ut cola og godteri, og det tok litt tid. Men med god hjelp av grønn/svart te, frukt og bær, så var det ikke så vanskelig når jeg først hadde bestemt meg.

Så en mandag begynte jeg å spise bra igjen. På onsdags kveld var fordøyelsen OK, og på torsdag begynte verkingen i kroppen å forsvinne. Og så ødela jeg alt i helga igjen, med cola, junk food og godteri…. og det var på’an igjen.

I dag er det mandag igjen, og jeg har ikke rørt noe som gjør meg syk hele helga. Faktisk har jeg spist så bra og så rent og så fritt for teite karbohydrater at vannet har begynt å fosse ut av kroppen min igjen, selv i forholdsvis premenstruell tilstand. Jeg føler meg mer energisk nå enn på mange uker, det er ikke tvil om at dette er det riktige for meg.

Denne gangen skal også resten av kiloene av (jeg har ikke veid meg på en stund, men jeg tenker jeg kanskje har igjen 10-15 kg et sted), og jeg skal begynne å bli litt mer bevisst på at jeg beveger meg i hverdagen igjen også. Lesesalen er et koselig sted, men det stimulerer jo ikke akkurat til et sunt legeme.

photo credit: erix!