Som jeg har skrevet om litt tidligere, har jeg forelsket meg fullstendig mine barbeintsko. Jeg har stort sett brukt bare sånne i hele sommer, til alt fra shoppingturer til barnetog på 17. mai, og jeg merker stor forskjell på hvordan kroppen min har det.

For deg som ikke har hørt om sånne sko og hva de gjør før, så er kortversjonen at det blir som å gå barbeint med sko på. Du har bare et tynt lag mellom deg og bakken, sånn at du får det første ikke får noen annen demping enn det foten gir deg, og samtidig får foten oppføre seg naturlig mot underlaget – den får forme seg etter det du tråkker på, og tærne og fotbladet får være med å bruke sin gripeevne på underlaget istedenfor bare å være pakket inn i en sko-klump.

Om du løper med sånne sko, såkalt barbeintløping (eller barfotløping), betyr det at du må legge om løpestilen – du kan ikke lenger ha hælnedslag, for det blir en for stor belastning, du må isteden lande på forfoten for mest mulig demping. Og det er en veldig mye bedre måte å løpe på for resten av kroppen uansett, med eller uten sko, fordi leggen demper nedfallet naturlig. Kroppen får fungere som den var tenkt.

Jeg har bedrevet litt barbeintløping i sommer, men selv om jeg for det meste bare har gått med dem, så merker jeg kjempestor forskjell. Jeg har et hypermobilt bekken (blant annet), som muskler og sener ikke stopper der det burde – jeg er for myk, og det hender det kan være ganske smertefullt fordi man tøyes jo i alle retninger. Jeg har dessuten en vrist som er litt i høyeste laget, og når jeg putter joggesko-demping oppå der igjen, så blir det for mye bevegelse i bekkenet. Det blir for ustabilt, rett og slett, det er i alle fall min teori. For jeg kjenner jo at hoftene mine beveger seg mye mer riktig når jeg har ordentlig bakkekontakt.

I sommer har jeg gått med mine to Vibrams FiveFingers. Jeg har et par til trening/turgåing i skog og mark, og et sett til vanlig bruk.

Om du har sett meg i sommer, har du sett disse på beina mine! Klikk på bilde for link.

Når høsten begynte å nærme seg, kjøpte jeg meg også et par teepee’s, som jo gir litt mer varme (men som dessverre suger vann som en svamp – de blir dog ikke ødelagte av vann, de tørker og blir like fine igjen). De er vanvittig myke og gode å ha på, og er dessuten perfekte lesesal-sko…

Høstskoene mine Klikk på bilde for link!

Men hva gjør man til vinteren, da?

Jeg mener, jeg har et par fjellsko jeg har brukt de siste årene, men de er steinharde, klumpete og helt feil for meg nå. Og i min streben etter barbeintsko og det naturlige i seg selv, klarte jeg etterhvert å google meg frem til det jeg tror blir en veldig god løsning.

Valenkier.

Jeg kjøpte dem fra Russland for et par uker siden, og ble fra meg av glede når jeg så at de var enda vakrere i virkeligheten enn de var på bildet. Og som alltid kjøpte jeg jo også et par til Vilde – hun skal jo ikke ha noe dårligere sko på seg enn jeg har, må vite. Hun har faktisk både barbeintsandaler og barneversjonen av mine teepee’s, kanskje jeg skriver et eget innlegg om dem en dag.

Men uansett; her er valenkiene våre!

Disse er rett og slett kun laget av ullfilt, ikke noe annet. Og så følger det med gamasjer, siden ull gjerne har det med å bli vått om det er slapsete og sørpete ute, men om vinteren i kaldsnøen kan man visst bare bruke dem som de er. Om den russiske hæren holder seg varme på beina i disse, så gjør nok jeg og Vilde det og.

De er litt stive enda, men etter at de blir gått litt med, så vil de forme seg etter foten.

Nå gleder jeg meg til vinteren, faktisk.