Jeg har en enorm hjemlengsel i meg. Jeg drømmer om å få komme hjem til en verden hvor naturen er i balanse og hvor vi mennesker virkelig har fattet at vi faktisk er en del av det økologiske samspillet som alltid foregår. Hvor vi vet at det bare ikke går an å klippe av en eneste liten tråd i veven uten at det begynner å rakne eller uten at det blir ekstrabelastning på trådene rundt.

Men så sitter jeg her.

I dag sitter jeg ute i solen og nyter gresset som begynner å vokse og snart blir grønt. Fuglene kvitrer rundt meg, jeg ser dem fly frem og tilbake med mat i nebbet og klare planer for dagen og våren. Knoppene har kommet godt i gang på trærne og buskene rundt meg, og naturen slår snart ut i full blomst.

Men ved siden av alt dette, går motorsaga. I lia rett foran meg faller trærne, som et ledd i kommunens oppryddingsplan. Skal de brukes til noe? Nei, de skal bare ligge der og råtne, de vil ikke rydde etter seg engang. Er de til fare eller ulempe for noen? Neida. De bare hindrer utsikten for dem som flyttet dit når trærne allerede stod der.

photo credit: Khanillion

På baksiden av huset mitt, ja, faktisk i hele nabolaget, har de også gjort det samme. Flere kilometer er nå dekket med nedhugde stammer, kvister og grener. De skal bare ligge der. Strødd på bakken i et ellers nakent terreng. Til ingen egentlig nytte, det er bare fordi. Sånn at en rusten jernbane som ikke engang er i bruk ikke skal gro igjen, antar jeg. Bullshit!

Så mye for å spare papir og trær, hm? Man må jo virkelig begynne å lure på hva som er galt med folk.

Men jeg ser også at ting er i gang med å endre seg.

I Bolivia blir det snart vedtatt en lov som sier at Mor Natur har like rettigheter som mennesket. Retten til å eksistere, retten til å følge sine sykluser og retten til å være i fred for mennesket er blant elementene i lovgivningen, sammen med retten til ren luft og rent vann, og retten til å ikke forurenses.

I en stat i Tyskland vant nettopp det politiske partiet De Grønne med hele 69%. For første gang stiller Miljøpartiet De Grønne med liste i min kommune også, så du kan jo gjette hva jeg stemmer neste gang..!

Fantastiske ting skjer. Ting er i ferd med å endre seg, selv om det unektelig går ulidelig sakte…!

Og det er bra. For jeg føler at jeg lever i et evig avatar-moment her, presset til grensen av hva min frustrasjon kan tåle.